Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

kna

verb

Opphav

norrønt knoða

Betydning og bruk

Eksempel
  • kna deigen
Artikkelside

kumle 2

verb

Betydning og bruk

  2. røre sammen, bringe i uorden
Artikkelside

trau

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt trog

Betydning og bruk

avlangt, uthult trefat
Eksempel
  • et trau til å kna deig i
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

  1. mindre mengde av fast masse;
    Eksempel
    • klumper i grøten;
    • kna deigen til en liten klump;
    • lage store klumper av snø
  2. sammentullet bylt;
    Eksempel
    • legge klærne i en klump
  3. tett oppsamling av noe;
    Eksempel
    • det stod noen mennesker der i en klump
  4. i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
    Eksempel
    • kjenne en klump i magen;
    • ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å snakke om noe
Artikkelside

massere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra arabisk mass ‘berøre’

Betydning og bruk

gni eller kna en kroppsdel med hendene
Eksempel
  • massere stive muskler
Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

  1. (formløst) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noe
    Eksempel
    • en glødende masse;
    • kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
    til forskjell fra vekt (1)
    Eksempel
    • treg masse;
    • tung masse
  3. stor mengde;
    svært mye
    Eksempel
    • det kom masse folk på festen;
    • hun tjene masse penger på salget;
    • vi fikk masse bry med ham
  4. særlig i bestemt form: folk flest;
    de brede lag av folket
    Eksempel
    • den store masse;
    • lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon
Artikkelside

knaost

substantiv hankjønn

Opphav

av kna

Betydning og bruk

Artikkelside

magma

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

glødende, smeltede bergarter i jordskorpa, for eksempel lava (1)
Artikkelside

elte 2

verb

Opphav

norrønt elta

Betydning og bruk

bearbeide til en ensartet masse ved å presse, klemme, slå eller lignende;
Eksempel
  • elte brøddeig;
  • en kjøkkenmaskin som både elter og hakker;
  • tungen elter og blander maten med spytt
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

kna

verb

Opphav

norrønt knoða

Tyding og bruk

Artikkelside

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

  1. (formlaust) stoff;
    substans, ofte som råmateriale til noko
    Døme
    • ein glødande masse;
    • køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
  2. i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
    til skilnad frå vekt (1)
    Døme
    • ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
  3. stor mengd;
    svært mykje
    Døme
    • det var masse folk på festen;
    • vi fekk ein masse fisk;
    • firmaet tente masse pengar
  4. særleg i bunden form: folk flest;
    dei breie laga av folket
    Døme
    • leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

  • kritisk masse
    minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon
Artikkelside

magma

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘deig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

glødande, smelta bergarter i jordskorpa, til dømes lava (1)
Artikkelside

massere

massera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå arabisk mass ‘handtere, ta på’

Tyding og bruk

gni eller kna ein kroppsdel med hendene
Døme
  • massere stive musklar
Artikkelside

knode 2, knòde 2

knoda, knòda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt knoða

Tyding og bruk

Artikkelside

knø, knøde

knøda

verb

Tyding og bruk

Artikkelside

deig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt deig opphavleg ‘noko elta, forma’

Tyding og bruk

jamn masse av smådelte ingrediensar, væske og andre tilsetjingsstoff;
rørt eller knadd masse til baking, steiking eller liknande
Døme
  • deig til gjærbakst;
  • kna deig;
  • la deigen kvile til neste dag;
  • deigen hever seg
Artikkelside

klump

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. mindre mengd av fast masse;
    Døme
    • klumpar i grauten;
    • kna deigen til ein liten klump;
    • lage store klumpar av snø
  2. samanballa knyte;
    Døme
    • tulle handkleet til ein klump
  3. tett oppsamling av noko;
    Døme
    • endene går rundt i ein klump
  4. i overført tyding: indre kjensle av noko som kjennest som ein klump
    Døme
    • føle ein klump i magen;
    • ha ein vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å tenkje på noko
Artikkelside

kumle

kumla

verb

Opphav

norrønt kumli

Tyding og bruk

  2. bale (1) utan å kome nokon veg
  3. blande, rote saman
Artikkelside

knaost, knøost

substantiv hankjønn

Opphav

av kna

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2