Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

klype 3

verb

Opphav

norrønt klýpa

Betydning og bruk

klemme (2, 1) mellom fingrene, med tang eller lignende
Eksempel
  • klype seg i armen;
  • klype noen i øret
Artikkelside

klype 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klype (3

Betydning og bruk

Artikkelside

klype 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. hånd, fingrer;
    rom mellom tommelen og pekefingeren
    Eksempel
    • holde noe i klypa
  2. så mye som en kan holde mellom fingrene
    Eksempel
    • en klype salt

Faste uttrykk

  • være hard i klypa
    være streng
Artikkelside

pris 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

klype snus (2)
Eksempel
  • ta seg en pris
Artikkelside

nype 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør nype (3

Betydning og bruk

  1. mengde en kan ta mellom tuppene på tommelen og pekefingeren;
    Eksempel
    • en nype salt
  2. rom mellom tuppene av tommelen og pekefingeren;
    Eksempel
    • ta noe i nypa
Artikkelside

kaliper

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk caliper; samme opprinnelse som kaliber

Betydning og bruk

  1. klave (1, 3) til å måle diameter med
  2. i bil: klype som klemmer rundt bremseskiva
Artikkelside

klipe

verb

Betydning og bruk

gripe hardt;
Eksempel
  • klipe noen i armen
Artikkelside

klyp

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å klype
Eksempel
  • gi en et klyp bak
Artikkelside

klesklype

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klype til å feste klær og tøy til klessnor med
Artikkelside

klemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klemme (2

Betydning og bruk

  1. det å klemme eller bli klemt
    Eksempel
    • få foten i klemme
  2. i overført betydning: knipe, vanskelig stilling
    Eksempel
    • komme i en lei klemme;
    • sitte i klemma
  3. redskap til å klemme noe fast eller sammen med;
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

klype 2

klypa

verb

Opphav

norrønt klýpa

Tyding og bruk

klemme (2, 1) mellom fingrane, med tong eller liknande
Døme
  • klype seg i armen;
  • klype nokon i øyret
Artikkelside

klype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klype (2

Tyding og bruk

  2. lita tong
  3. hand, fingrar;
    rom mellom tommelen og peikefingeren
    Døme
    • halde noko i klypa;
    • vere sterk i klypene
  4. mengd ein held mellom fingrane
    Døme
    • ei klype salt

Faste uttrykk

  • vere hard i klypa
    vere streng
Artikkelside

pris 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

klype snus (2)
Døme
  • ta seg ein pris
Artikkelside

nype 2

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør nype (3

Tyding og bruk

  1. mengd ein kan ta mellom tuppane på tommelen og peikefingeren;
    Døme
    • ei nype salt
  2. rom mellom tommelen og peikefingeren;
    Døme
    • ta noko i nypa
Artikkelside

kaliper

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk caliper; same opphav som kaliber

Tyding og bruk

  1. klave (1, 3) til å måle diameter med
  2. i bil: klype som klemmer rundt bremseskiva
Artikkelside

eldtong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stong eller klype til å stelle i elden med

Faste uttrykk

  • ikkje vilje ta i med ei eldtong
    ikkje for nokon pris ha noko med å gjere;
    ha sterk motvilje mot
    • dei vil ikkje ta i saka med eldtong
Artikkelside

klyp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å klype;
Døme
  • få eit klyp i kjaken
Artikkelside

klipe

klipa

verb

Tyding og bruk

gripe hardt;
Døme
  • klipe katten
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eske – brått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ord – utsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av
Artikkelside

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;
Artikkelside
Side 1 av 2