Bokmålsordboka
kaliper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kaliper | kaliperen | kalipere | kaliperne |
Opphav
av engelsk caliper; samme opprinnelse som kaliberBetydning og bruk
- klave (1, 3) til å måle diameter med
- i bil: klype som klemmer rundt bremseskiva