Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
208 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

kjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kensla ‘gjenkjenning’

Betydning og bruk

Artikkelside

avmaktskjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjensle av å være maktesløs, ikke kunne gjøre noe med situasjonen;
Eksempel
  • få en avmaktskjensle overfor hungersnød og krig
Artikkelside

vårkjensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjensle som våren vekker
Artikkelside

Nynorskordboka 205 oppslagsord

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. evne til å kjenne (2, 2);
    Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på viten;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside

ulystkjensle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjensle av ulyst (1
Artikkelside

narresmokk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten tutt (1) av gummi eller liknande med plastskive som ein gir spedbarn for trøyst;
Døme
  • viss barnet er uroleg, kan narresmokken gje barnet ei trygg kjensle;
  • ho låg i barnevogn og saug narresmokk
Artikkelside

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb

Opphav

samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen
Artikkelside

sommarfugl, sumarfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

insekt som spring ut frå larver, og som har fire venger som ofte er pryda med fargar og mønster;
Lepidoptera;
Døme
  • fargerike sommarfuglar

Faste uttrykk

  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
Artikkelside

trøystesløyse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trøysteslaus tilstand eller kjensle
Døme
  • boka handlar om trøystesløysa i tilværet
Artikkelside

telestesi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tele ‘langt borte’ og aisthesis ‘kjensle, varleik’; jamfør tele-

Tyding og bruk

det å oppfatte hendingar eller ting som ligg utanfor rekkjevidda til dei vanlege sansane
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

søren

interjeksjon

Opphav

av mannsnamnet Søren, brukt som omskriving for satan

Tyding og bruk

brukt som kraftuttrykk for å uttrykkje irritasjon eller anna kjensle
Døme
  • kva søren gjer du her?
  • søren òg;
  • søren, der gjorde eg ein feil

Faste uttrykk

  • fy søren
    brukt til å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy søren, som dei åt!
Artikkelside

sigersrus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjensle av stor glede etter ein siger eller suksess;
jamfør rus (1, 2)
Døme
  • fansen dansa i ekstatisk sigersrus;
  • ein nasjonal sigersrus
Artikkelside