Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som kar

Betydning og bruk

  1. eldre mann
    Eksempel
    • en gammel kall
  2. Eksempel
    • hun hadde med seg kallen sin
  3. Eksempel
    • kallen på gården;
    • kallene er på fiske
  4. overnaturlig skapning av hankjønn
Artikkelside

kall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Guds kall
  2. indre trang;
    Eksempel
    • følge kallet;
    • føle et kall til å bli lege
  3. (distrikt for) en prests embete
    Eksempel
    • søke et kall
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til
Artikkelside

sognekall, soknekall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sogneprests embete;
  2. en eller flere menigheter som betjenes av en sogneprest
Artikkelside

signekall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)
Artikkelside

kunstnerkall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

indre trang til å bli kunstner;
Artikkelside

kallsbok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kall (2

Betydning og bruk

bok der presten fører inn opplysninger om embetet
Artikkelside

kallsyrke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

yrke som blir sett på som et kall (2, 2)
Artikkelside

vasskall

substantiv hankjønn

Opphav

av kall (1

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kall 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl, kall ‘mann’, same opphav som kar

Tyding og bruk

  1. eldre mann;
    Døme
    • ein gammal kall
  2. Døme
    • ho hadde med seg kallen sin
  3. Døme
    • kallen på garden;
    • kallane er på fiske
  4. overnaturleg skapning av hankjønn
  6. Døme
    • andkall
  7. gammalt (kyllt) tre
Artikkelside

kall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Guds kall
  2. indre tildriv;
    Døme
    • kjenne eit kall til å bli lærar
  3. (distrikt for eit) embete for ein prest
    Døme
    • få eit kall
Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    • (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot
Artikkelside

soknekall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete til ein sokneprest;
  2. ein eller fleire kyrkjelydar som ein sokneprest gjer teneste for
Artikkelside

signekall

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)
Artikkelside

åkall

substantiv hankjønn

Opphav

av å (2 og kall (1

Tyding og bruk

Artikkelside

misjonærkall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få misjonærkall
Artikkelside

vindtørr, vindturr

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei vindtørr furu
  2. Døme
    • ein vindtørr, gammal kall
Artikkelside

haugkall

substantiv hankjønn

Opphav

av haug

Tyding og bruk

kall (1, 4) som tilhøyrer dei underjordiske;
Artikkelside
Side 1 av 2