Bokmålsordboka
signekall
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en signekall | signekallen | signekaller | signekallene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: mann som kan signe (2);
jamfør kall (1, 3)
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en signekall | signekallen | signekaller | signekallene |