Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opprinnelig fra latin caulis

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Brassica i korsblomstfamilien
  2. blad eller hode av kål (1)
    Eksempel
    • servere kål til steken

Faste uttrykk

  • gjøre kål på
    ødelegge, gjøre ende på
  • koke bort i kålen
    forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe

kåle

verb

Opphav

jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kål

Betydning og bruk

  1. skjære blader av rotfrukter
  2. ødelegge, gjøre ende på
    Eksempel
    • kåle det til for seg selv

koke bort i kålen

Betydning og bruk

forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe;
Se: kål

gjøre kål på

Betydning og bruk

ødelegge, gjøre ende på;
Se: kål

lukte

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Betydning og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Eksempel
    • lukte på en rose;
    • jeg kunne lukte at hun nettopp hadde tatt en røyk
  2. sende ut;
    gi fra seg lukt;
    Eksempel
    • det lukter godt her;
    • det luktet kokt kål i oppgangen

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    beskjeftige seg overflatisk med;
    holde på med noe i kort tid
    • jeg har luktet litt på læreryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noe
    • jeg kunne lukte meg til at de hadde skumle hensikter
  • penger lukter ikke
    penger røper ikke hvordan en har fått tak i dem

åkerkål

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plante i slekta kål (1) med gule blomster i kort klase, ofte regnet som ugress;
Brassica rapa subsp. campestris

klumprot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1

Betydning og bruk

sykdom som danner knoller på kålrot, neper og kål

college

substantiv intetkjønn

Uttale

kålˊlidsj

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som kollegium

Betydning og bruk

institusjon (2) for høyere utdanning i engelskspråklige land, ofte med internat for studentene

kålåker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åker der en dyrker kål (1)

kålstuing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 36 oppslagsord

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opphavleg frå gresk kaulos

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Brassica i krossblomfamilien
  2. blad eller hovud av kål (1)
    Døme
    • servere kål til steika

Faste uttrykk

  • gjere kål på
    øydeleggje, gjere ende på
  • koke bort i kålen
    kome bort i snakk, ikkje bli til noko

kåle

kåla

verb

Opphav

jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kål

Tyding og bruk

  1. skjere blad av rotfrukter
  2. øydeleggje, gjere ende på
    Døme
    • dei kåla han

åkerkål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plante i slekta kål (1) med gule blomstrar i kort klase, ofte rekna som ugras;
Brassica rapa subsp. campestris

tynning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere tynnare eller mindre tett
Døme
  • tynning av kål;
  • tynning av skogen

stue 4

stua

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

koke ymse matvarer, særleg grønsaker, i jamning eller saus
Døme
  • stue erter
  • brukt som adjektiv:
    • stua kål

gjere kål på

Tyding og bruk

øydeleggje, gjere ende på;
Sjå: kål

koke bort i kålen

Tyding og bruk

kome bort i snakk, ikkje bli til noko;
Sjå: kål

sodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt soð; same opphav som sod

Tyding og bruk

kjøtsuppe (med gryn eller kål)

lagvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ligg i lag (2) oppå kvarandre
    Døme
    • ein dessert med lagvise ingrediensar
    • brukt som adverb
      • legg kål og kjøt lagvis i gryta
  2. organisert etter lag (7);
    lag for lag
    Døme
    • lagvis oppstilling
    • brukt som adverb
      • gruppere seg lagvis

misvekst

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

  1. vantrivnad og dårleg vekst hos nytteplanter;
    med unormalt lita avling;
    Døme
    • misvekst og uår;
    • misvekst på kål
  2. misdanna plante;