Nynorskordboka
kåle
kåla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kålaå kåle | kålar | kåla | har kåla | kål!kåla!kåle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kåla + substantiv | kåla + substantiv | den/det kåla + substantiv | kåla + substantiv | kålande |
Opphav
jamfør norrønt kálast ‘gå til grunne’; av kålTyding og bruk
- skjere blad av rotfrukter
- øydeleggje, gjere ende på
Døme
- dei kåla han