Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

internasjonale

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk opprinnelig (union) internationale ‘internasjonal (union)'

Betydning og bruk

internasjonal sammenslutning av organisasjoner, særlig sosialistiske og kommunistiske organisasjoner
Eksempel
  • Den første internasjonalen
Artikkelside

internasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør inter- og nasjonal

Betydning og bruk

som gjelder flere nasjoner eller stater;
Eksempel
  • internasjonale avtaler;
  • et internasjonalt idrettsstevne;
  • gjøre internasjonal karriere;
  • Den internasjonale domstolen i Haag
  • brukt som adverb
    • være kjent internasjonalt
Artikkelside

skøytedronning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kvinnelig skøyteløper som har vunnet mange større (internasjonale) skøyteløp;
jamfør skøytekonge
Artikkelside

fredspolitikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politikk som går ut på å fremme og opprettholde fred
Eksempel
  • etter den andre verdenskrigen stod fredspolitikk sentralt på den internasjonale agendaen
Artikkelside

tilknytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tilknytting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være eller bli knyttet til noe;
forbindelse
Eksempel
  • norsk tilknytning til Det internasjonale energibyrået;
  • føle tilknytning til noen

Faste uttrykk

  • i tilknytning til
    • bundet sammen med
      • garasjen er bygd i tilknytning til huset
    • i forbindelse med
      • politiet avhørte flere vitner i tilknytning til saken
Artikkelside

oppfyllelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å oppfylle eller bli oppfylt
Eksempel
  • oppfyllelse av internasjonale forpliktelser

Faste uttrykk

  • gå i oppfyllelse
    finne sted slik som det var ønsket eller forutsagt
    • en drøm som gikk i oppfyllelse
Artikkelside

skidronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinnelig skiløper som har mange seirer i større (internasjonale) konkurranser;
jamfør skikonge
Artikkelside

union

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; av latin unus ‘en’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den internasjonale unionen for naturbevaring
  2. stater som utgjør et politisk forbund med større eller mindre indre selvstyre for hver stat
    Eksempel
    • Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905;
    • Den europeiske union
  3. i matematikk: mengde som består av elementene i to eller flere andre mengder
Artikkelside

tvistighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • internasjonale tvistigheter
Artikkelside

verdenscup

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk world cup

Betydning og bruk

serie av internasjonale idrettskonkurranser i en gren gjennom én sesong der sammenlagtvinneren blir kåret på slutten av sesongen
Eksempel
  • vinne verdenscupen i langrenn
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

internasjonale

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg (union) internationale ‘internasjonal (union)'

Tyding og bruk

internasjonal samanslutning av organisasjonar, særleg sosialistiske og kommunistiske organisasjonar
Døme
  • Den første internasjonalen
Artikkelside

internasjonal

adjektiv

Opphav

jamfør inter- og nasjonal

Tyding og bruk

som gjeld fleire nasjonar eller statar;
Døme
  • internasjonalt samarbeid;
  • internasjonal luftfart;
  • eit internasjonalt idrettsstemne;
  • Den internasjonale domstolen i Haag
  • brukt som adverb
    • både her i landet og internasjonalt
Artikkelside

vende seg mot

Tyding og bruk

Sjå: vende
  1. gjere til ein motstandar eller fiende;
    ta kampen mot
    Døme
    • vende seg mot sine eigne;
    • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
  2. flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
    Døme
    • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
    • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. forflytte seg;
    Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar
Artikkelside

tilknyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å knyte eller bli knytt til noko;
samband
Døme
  • norsk tilknyting til Det internasjonale energibyrået

Faste uttrykk

  • i tilknyting til
    • bunden saman med
      • garasjen skal byggjast i tilknyting til huset
    • i samband med
      • kursverksemd som blir organisert i tilknyting til arbeidet
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

verdscup

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk world cup

Tyding og bruk

serie av internasjonale idrettstevlingar i éi grein i éin sesong der samanlagtvinnaren blir kåra på slutten av sesongen
Døme
  • vinne verdscupen i skiskyting
Artikkelside

skidronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinneleg skiløpar som har sigra i mange større (internasjonale) tevlingar;
jamfør skikonge
Artikkelside

skeisedronning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinneleg skøyteløpar som har vunne mange større (internasjonale) skøyteløp;
til skilnad frå skeisekonge
Artikkelside

skikonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skiløpar som har sigra i mange større (internasjonale) tevlingar;
jamfør skidronning
Artikkelside
Side 1 av 5