Bokmålsordboka
union
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en union | unionen | unioner | unionene |
Opphav
fra senlatin; av latin unus ‘en’Betydning og bruk
- forening, forbund, (politisk) sammenslutning /
Eksempel
- Den europeiske union – regional samarbeidsorganisasjon i Europa ; forkorting EU
- stater som utgjør et politisk forbund med større eller mindre indre selvstyre for hver stat
Eksempel
- Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905
- mat. mengde som består av elementene i to eller flere andre mengder