Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

indikere

verb

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Betydning og bruk

  1. tyde på;
    Eksempel
    • prøvene indikerer at det fins olje og gass i området
  2. måle ved hjelp av indikator (2)

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    på skrå, på skakke
    • stolpene står på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt gikk på tverke
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på

indisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin indicium ‘tegn, merke’; jamfør indikere

Betydning og bruk

forhold eller omstendighet som indirekte kan tjene som bevis på noe;
Eksempel
  • bli dømt på indisier;
  • et sterkt indisium

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. i grammatikk: modus (1) som uttrykker at en ytring skal tolkes som et konstaterende eller fortellende utsagn eller som et direkte spørsmål;
    Eksempel
    • ‘sitter’ og ‘spiste’ er verb i indikativ;
    • verbet står i indikativ
  2. verb bøyd i indikativ (1)

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indikaˊtor, i flertall indikaˊtorer; indikatoˊrer

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lav blodprosent er en god indikator på alvorlig sykdom;
    • en indikator på konjunktursvingninger
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Eksempel
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk forbindelse som brukes til å påvise andre stoffer

indikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alger i vannet er en indikasjon på at blåskjellene er giftige
  2. i medisin: helsemessig grunn til en viss behandlingsmetode;
    Eksempel
    • medisinsk indikasjon for keisersnitt

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kirkes indeks over forbudte bøker;
    • boka skulle hatt en bedre indeks
  2. i statistikk: tall som sammenlignes med basisverdi (ofte 100), brukt til å beskrive en tallmessig utvikling over tid og til å sammenligne ulike fenomener;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklingen i kursverdi i en bestemt periode
    Eksempel
    • indeksen på Oslo Børs stiger
  4. i matematikk: tall eller bokstav som settes til ellers like bokstavsymboler for å skille dem fra hverandre
    Eksempel
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, an
  5. kjennetegn;
  6. merke eller viser for avlesning på skalaen på kikkert, sekstant og lignende

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Betydning og bruk

  1. senere enn;
    ved utgangen eller fullføringen av
    Eksempel
    • tro på et liv etter døden;
    • etter krigen;
    • hun begynner i den nye jobben etter jul
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • hun døde kort tid etter
  2. brukt for å vise at noe er lenger borte eller ligger bakenfor noe annet;
    bak
    Eksempel
    • etter hverandre på rekke;
    • tallet fire kommer etter tre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at en handling er en konsekvens av en tidligere hendelse;
    som følge av
    Eksempel
    • vaske opp etter måltidet;
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde opp etter seg;
    • være trett etter reisen
  4. med utgangspunkt i;
    på grunnlag av;
    i samsvar med
    Eksempel
    • etter alle observasjoner å dømme;
    • kle seg etter moten;
    • navigere etter kart;
    • spille etter noter;
    • oppkalles etter bestefaren sin;
    • dømme etter utseendet;
    • gjengi noe etter hukommelsen;
    • etter egen vilje;
    • etter ordre fra kapteinen
  5. i samme retning som;
    Eksempel
    • etter elvefaret;
    • ferdes etter veien
  6. brukt i uttrykk for målrettet handling for å få tak i eller oppnå noe
    Eksempel
    • skrive hjem etter penger;
    • spørre etter sjefen;
    • være ute etter penger;
    • hunden satte etter katten;
    • lete etter krabbe;
    • de har vært etter ham i over et år
    • brukt som adverb
      • du må virkelig se etter
  7. som kommer fra eller har opphav i
    Eksempel
    • enkemannen etter banksjefen;
    • hun hadde arvet smykket etter sin oldemor;
    • spor etter elg
  8. brukt for å indikere en ubrutt rekke;
    i tillegg til
    Eksempel
    • mil etter mil;
    • den ene etter den andre;
    • bil etter bil suste forbi
  9. ved å holde i;
    ved hjelp av
    Eksempel
    • trekke søsteren etter håret;
    • henge etter armene
  10. brukt som adverb: på ny;
    så det blir fullt, helt eller fullstendig igjen
    Eksempel
    • fylle etter med bensin på bilen

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • han har det etter måten bra;
    • bedriften er etter måten liten
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • litt etter litt
    litt om gangen;
    gradvis;
    smått om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere

Nynorskordboka 8 oppslagsord

indikere

indikera

verb

Opphav

av latin indicare ‘melde, vise’

Tyding og bruk

  1. tyde på;
    Døme
    • prøvene indikerer at det finst olje og gass i området
  2. måle med indikator (2)

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

indisium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin indicium ‘teikn, merke, prov’; jamfør indikere

Tyding og bruk

omstende som omveges kan tene til å prove noko;
teikn på at noko er sannsynleg
Døme
  • bli dømd på indisium

indikativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (modus) indicativus, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. i grammatikk: modus (1) som uttrykkjer at ei ytring skal tolkast som ei konstaterande eller forteljande utsegn eller som eit direkte spørsmål; jamfør imperativ (1 og konjunktiv
    Døme
    • ‘syklar’ og ‘handla’ er verb i indikativ;
    • verbet står i indikativ
  2. verb som er bøygd i indikativ (1)

indikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ein indikasjon på ei uheldig utvikling
  2. i medisin: helsemessig grunn til ein viss behandlingsmetode;
    Døme
    • medisinsk indikasjon for operasjon

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar; indikatoˊrar

Opphav

frå latin , av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff

indeks

substantiv hankjønn

Opphav

av latin index, av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slå opp i indeksen;
    • den katolske kyrkja har ein indeks over forbodne bøker;
    • denne boka skulle hatt ein betre indeks
  2. i statistikk: tal som blir samanlikna med ein basisverdi (ofte 100), nytta til å skildre talmessig utvikling over tid og til å samanlikne ulike fenomen;
  3. i økonomi: indeks (2) over utviklinga i kursverdi i ein gjeven periode
    Døme
    • indeksen på Oslo Børs stig
  4. i matematikk: tal eller bokstav som blir sett til nede eller oppe til høgre ved bokstavsymbol for å skilje storleikar av same slag
    Døme
    • a1, a2, an;
    • a1, a2, a3
  5. kjenneteikn;
  6. merke eller visar for avlesing av ein skala på kikert, sekstant og liknande

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    ettergje;
    om underlag: svikte;
    om person: bøye seg, vike
    • dei gav etter (el. ettergav) gjelda;
    • planken gav etter;
    • vi må gi etter for overmakta
  • litt etter litt
    noko om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere