Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte
Eksempel
  • hyppige reiser til utlandet;
  • han er en hyppig gjest hos oss
  • brukt som adverb
    • det skjer hyppig

titt 2

adverb

Opphav

av norrønt tíðr ‘vanlig’

Betydning og bruk

hyppig, stadig vekk, særlig i forbindelsen
Eksempel
  • titt og ofte;
  • som tiestofte(st)

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende, stø, fast
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. Eksempel
    • være en stadig gjest hos en;
    • stadige gjentakelser
  3. Eksempel
    • gå i en stadig rus
  4. Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene;
    • stadig vekk;
    • støtt og stadig

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Betydning og bruk

mange ganger;
til vanlig;
Eksempel
  • de møtes ofte;
  • hun løper oftere enn før

Faste uttrykk

ustanselig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. uavbrutt, vedvarende
    Eksempel
    • ustanselig trafikkstøy;
    • snakke ustanselig
  2. Eksempel
    • ustanselige telefonsamtaler

nedringe

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • NRK ble nedringt av rasende seere etter programmet
  • brukt som adjektiv:
    • nedringte krisetelefoner

diaré, diare

substantiv hankjønn

Uttale

diareˊ

Opphav

fra middelalderlatin, opprinnelig gresk diarrhoe, av dia- og rhein ‘strømme’; av dia-

Betydning og bruk

sykdomstilstand med tynn og hyppig avføring;
løs mage, magesyke
Eksempel
  • diaré og oppkast

vannlating, vasslating

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

urinering
Eksempel
  • ha vansker med vannlatingen;
  • ufrivillig vannlating;
  • hyppig vannlating

nedrent

adjektiv

Betydning og bruk

hyppig oppsøkt
Eksempel
  • garnbutikkene ble nedrent

bruksplen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plen som tåler hyppig bruk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

hyppig

adjektiv

Opphav

av lågtysk hüpig, opphavleg ‘tallrik’; samanheng med hop

Tyding og bruk

som skjer ofte
Døme
  • hyppige besøk
  • brukt som adverb
    • dette skjer hyppig

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
    • gå i ein stadig rus
  2. som adverb: jamt, alltid, regelbunde
    • ho blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • støtt og stadig;
    • stadig vekk

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

nedrend, nedrent

adjektiv

Tyding og bruk

hyppig oppsøkt
Døme
  • bli nedrend av turistar

frekvent

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som finst eller skjer så og så ofte;
Døme
  • ordet er frekvent;
  • ordet er lite frekvent

jamleg

adjektiv

Opphav

norrønt jafnligr

Tyding og bruk

  1. som hender ofte;
    regelfast, hyppig
    Døme
    • jamlege sjukdomar sette han mykje tilbake
  2. brukt som adverb: med jamne mellomrom, ofte
    Døme
    • det hende jamleg

flittig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av flid

Tyding og bruk

  1. som arbeider hardt og viser flid;
    Døme
    • ein flittig elev
    • brukt som adverb
      • arbeide flittig
  2. Døme
    • flittige turar til hytta