Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Betydning og bruk

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Eksempel
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Eksempel
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Eksempel
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Faste uttrykk

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert

opphisselse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være forarget eller hissig
    Eksempel
    • uro og opphisselse
  2. seksuell lyst
    Eksempel
    • seksuell opphisselse

opphetet, oppheta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med høyere temperatur enn vanlig
    Eksempel
    • kinnene hennes var opphetet av feberen
  2. som er preget av høy aktivitet
    Eksempel
    • opphetet økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Eksempel
    • en opphetet diskusjon;
    • i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye

oppfarende

adjektiv

Opphav

av opp og fare (2

Betydning og bruk

bråsint, hissig
Eksempel
  • være hissig og oppfarende av seg

opptrinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. hissig oppgjør;
    Eksempel
    • det kom til et pinlig opptrinn mellom dem
  2. eldre betegnelse på del av et skuespill;
  3. loddrett del av trappetrinn;
    til forskjell fra inntrinn

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Betydning og bruk

  1. redskap med tinder til å rense eller gre noe med
    Eksempel
    • gre håret med kam
  2. rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgående rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noe som hever seg opp;
    forhøyning

Faste uttrykk

  • rød i kammen
    hissig, sint
  • skjære over én kam
    dømme eller behandle (alle) på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på

kolerisk

adjektiv

Opphav

jamfør koleriker

Betydning og bruk

koleriker

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ‘gallesyk’; jamfør kolera

Betydning og bruk

hissig, oppfarende person

impulskontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll over impulser, lyster og ønsker, ofte de som er sosialt uakseptable
Eksempel
  • han er hissig og har dårlig impulskontroll

rød i kammen

Betydning og bruk

hissig, sint;
Se: kam

Nynorskordboka 44 oppslagsord

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Tyding og bruk

  1. oppsett på;
    ivrig
    Døme
    • hissig til å arbeide;
    • vere hissig på å bli ferdig
  2. bråsint, oppfarande
    Døme
    • vere hissig av seg;
    • ein hissig diskusjon;
    • høyre hissige stemmer
  3. Døme
    • ein hissig kamp
  4. om sår, verk og liknande: hoven, ill, raud og varm

Faste uttrykk

  • hissig på grauten
    ivrig etter å oppnå noko;
    pågåande, motivert

oppheita

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med høgare temperatur enn vanleg
    Døme
    • kinna var oppheita av feberen
  2. som er prega av høg aktivitet
    Døme
    • ein oppheita økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Døme
    • ein oppheita debatt;
    • dei oppheita kjenslene gjorde det vanskeleg å tenkje klart

oppfarande

adjektiv

Opphav

av opp og fare (2

Tyding og bruk

bråsinna, hissig
Døme
  • vere snarsint og oppfarande

opptrinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. (hissig) oppgjer;
    Døme
    • uverdige opptrinn i rettssalen
  2. eldre nemning for del av eit skodespel;

hått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt háttr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha ein god hått;
    • hissig hått
  2. Døme
    • det er ikkje hått i han

nask

adjektiv

Opphav

samanheng med naten ‘rask, pågåande’

Tyding og bruk

  1. rask, kjapp, pågåande, hissig
    Døme
    • fisken var nask etter agnet;
    • ho er nask til å få det til
  2. hard, tøff, bitande
    Døme
    • ein nask vinter

eldstorm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekstrem vind ved bakken mot eit brannområde
Døme
  • husa vart slukt av hissig eldstorm

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere over éin kam
    døme eller behandle (alle) på same måte;
    ikkje gjere skil på

krakilsk

adjektiv

Opphav

av tysk krakeelig

Tyding og bruk

Døme
  • bli krakilsk av alkohol

kolerisk

adjektiv

Opphav

jamfør kolerikar

Tyding og bruk