Avansert søk

175 treff

Bokmålsordboka 130 oppslagsord

hellige

verb

Betydning og bruk

  1. holde hellig, gjøre hellig;
    velsigne
    Eksempel
    • vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges;
    • jeg er Herren som helliger Israel
  2. vie til noe eller noen
    Eksempel
    • en kirke helliget jomfru Maria;
    • han helliget seg helt til sitt arbeid

Faste uttrykk

  • hensikten helliger middelet
    en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter

hellig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk, fra norrønt heilagr; beslektet med hel (2

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    1. det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    2. rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

vie

verb

Opphav

norrønt vígja; beslektet med ve (3

Betydning og bruk

  1. gjøre hellig ved bestemte seremonier;
    Eksempel
    • biskopen viet kirken
  2. innsette i geistlig embete
    Eksempel
    • bli viet til prest
  3. sette av;
    bruke;
    gi
    Eksempel
    • vie livet sitt til vitenskapen;
    • bli viet mye oppmerksomhet
  4. Eksempel
    • bli viet av presten

Faste uttrykk

  • komme i viet jord
    bli gravlagt på kirkegården

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne

tantra

substantiv hankjønn

Opphav

fra sanskrit

Betydning og bruk

betegnelse på de hellige tekstene til tantrismen

tilbe

verb

Opphav

etter tysk anbeten

Betydning og bruk

  1. vende seg til (og vise religiøs ærefrykt for) en gud eller et guddommelig vesen;
    Eksempel
    • tilbe hellige steiner;
    • de sang lovsanger og tilbad Gud
  2. i overført betydning: se veldig opp til;
    være sterkt forelsket i
    Eksempel
    • tilbe en kvinne

barbromess, barbromesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet til den hellige Barbara; jamfør -mess

Betydning og bruk

merkedag (1) på primstaven for 4. desember

valborgsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Valborg, angelsaksisk kongsdatter og helgen

Betydning og bruk

minnedag for den hellige Valborg, 1. mai

tollaksmess, tollaksmesse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet til den hellige Torlak den gamle, biskop av Skálholt på Island, 1133–1193; jamfør -mess

Betydning og bruk

(gammelt navn på) 23. desember

sisselrot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig omdannet av tysk Süsswurzel, Süssholz under innflytelse av navnet Sissel, (den hellige Cecilia)

Betydning og bruk

bregne med krypende rotstokk og søtaktig smak;
Polypodium vulgare

Nynorskordboka 45 oppslagsord

helle 2

hella

verb

Opphav

norrønt hella; av hall (5

Tyding og bruk

Døme
  • helle vatn over blomstrane;
  • helle bensin på tanken;
  • helle ut innhaldet;
  • helle i seg store mengder øl

helle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hella av hallr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
    Døme
    • setje seg på hella framfor døra;
    • leggje heller på gangstien;
    • støypte heller
  2. jernplate til å steikje på;
    Døme
    • steikje lefser på helle
  3. fast lag eller flate (til dømes av hard jord eller is);
  4. flat lita grunne (1 av berg i sjø eller vatn;
    flatt berg ved sjøen

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (3; tyte (2 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr eller anna framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kaffekanna;
    • vatnet kom ut tuten
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon eller liknande

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra/ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om

vatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle eller sprute vatn over noko;
    jamfør vatne (1)
    Døme
    • vatning av kjøkenhagen
  2. det å gje vatn til nokon;
    jamfør vatne (2)
    Døme
    • fôring og vatning av kyrne

vasskanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kanne (1, 1) med eller til vatn
    Døme
    • på hytta må vi hente vatn i vasskanner
  2. kanne brukt til å helle vatn frå
    Døme
    • bruke ei vasskanne til å vatne blomstrar

trakt 2, trekt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå over (frå ein behalder til ein annan)’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
    Døme
    • helle saft i flaska gjennom ei trakt
  2. hol gang eller passasje som minner om ei trakt (2, 1)
    Døme
    • kløfta ligg som ei trakt gjennom landskapet

helling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å helle (2;
    det å la renne
    Døme
    • helling av vatn
  2. det å skråne
    Døme
    • ei helling på 15°;
    • kurva har for lita helling innover
  3. Døme
    • ei lang, slak helling
  4. i overført tyding: dragnad, hang;
    Døme
    • ha ei helling mot autoritære ideologiar

gyte 2

gyta

verb

Opphav

norrønt gjóta; samanheng med gyse (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gyte olje på elden
  2. om fisk: leggje rogn eller sprøyte ut mjølke
    Døme
    • laksen har gytt

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. plate til å skrive på eller digital skjerm festa på vegg eller stativ i klasserom eller møterom
    Døme
    • læraren skreiv på tavla
  2. plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar eller liknande på
  3. flat og tynn helle, plate eller skive til å hogge eller risse inn teikn eller skrive på
  4. liste eller oversikt over noko
  5. (ramme med) plate av voks som bier byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel;
  6. panel med brytarar, kontroll- og måleinstrument eller liknande