Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

hauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’

Betydning og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
    Eksempel
    • spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
    • han vokter ungene sine som en hauk
  2. i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;
    motsatt due (2)
    Eksempel
    • haukene i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
  • hauk over hauk
    (trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
    • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

hauke

verb

Opphav

av hau

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hauket oppe i lia;
  • ungene lo og hauket

due

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
    Eksempel
    • en flokk med duer;
    • kurre som en due
  2. i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;
    til forskell fra hauk (2)
  3. skyteskive som slynges opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre

sveve

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gli i lufta;
    Eksempel
    • en hauk svever høyt oppe;
    • hopperen svevde nedover bakken
  2. befinne seg oppe i lufta
    Eksempel
    • sveve fritt i rommet;
    • ute i horisonten svevde lette sommerskyer
  3. bevege seg lett
    Eksempel
    • de dansende svever forbi
  4. befinne seg i en usikker eller ustabil tilstand;
    jamfør svevende
    Eksempel
    • sveve mellom liv og død;
    • sveve i en villfarelse;
    • han svever i livsfare

spurvehauk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten hauk (1) som særlig jakter på mindre fugler;
Accipiter nisus

hauk over hauk

Betydning og bruk

(trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere;
Sjå: hauk
Eksempel
  • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

hauk og due

Betydning og bruk

lek der én deltaker skal prøve å fange de andre;
Se: due, hauk

haukenese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hauk

Betydning og bruk

krum og utstående nese som ligner nebbet til en hauk;
jamfør ørnenese

haukefamilie

substantiv hankjønn

Opphav

av hauk

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av ordenen haukefugler;
Accipitridae

haukeblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skarpt og årvåkent blikk, som hos en hauk (1);
Eksempel
  • de følger utviklingen med haukeblikk;
  • ingenting slapp unna min mors haukeblikk

Nynorskordboka 12 oppslagsord

hauk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opphavleg ‘ein som grip, fangar’

Tyding og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med breie og stutte venger, bøygd og kraftig nebb og lang hale
    Døme
    • hauken flyg over fjellet;
    • han vaktar ungane som ein hauk
  2. i overført tyding: talsmann for ein hard, aggressiv forsvars- og utanrikspolitikk;
    motsett due
    Døme
    • haukane i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
  • hauk over hauk
    over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare
    • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser

hauke

hauka

verb

Opphav

av hau

Tyding og bruk

lokke (på buskap);
Døme
  • det hauka oppe i lia;
  • dei hauka og lo

due

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dúfa; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sitjefot
    Døme
    • ei due landa på gesimsen bortanfor;
    • from som ei due
  2. i overført tyding: fredsvenleg talsperson med vilje til å samarbeide, særleg politikar; til skilnad frå hauk (1, 2)
  3. skyteskive som blir kasta opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre

årvak, årvaken

adjektiv

Opphav

norrønt árvakr, av ár ‘tidleg’

Tyding og bruk

  1. tidleg vaken om morgonen
  2. som følgjer nøye med;
    Døme
    • han var årvak som ein hauk;
    • årvakne blikk

sporvehauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spǫrrhaukr

Tyding og bruk

liten hauk (1, 1) som særleg jaktar på mindre fuglar;
Accipiter nisus

hauk over hauk

Tyding og bruk

over ein som er høg og mektig, er det ein som er enda høgare og mektigare;
Sjå: hauk
Døme
  • statane kjempar hauk over hauk for å sikre eigne interesser

hauk og due

Tyding og bruk

leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre;
Sjå: due, hauk

haukejakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. jakt på hauk
  2. jakt med dressert hauk
    Døme
    • haukejakt var populært blant stormenn heilt frå antikken

haukeblikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skarpt og vake blikk, som hos ein hauk (1, 1);
Døme
  • jentene følgjer spelet med haukeblikk;
  • vegen blir vakta med haukeblikk

haukenase

substantiv hankjønn

Opphav

av hauk (1

Tyding og bruk

krum og sterkt framståande nase som nebbet til ein hauk;
jamfør ørnenase