Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

håndtere, handtere

verb

Opphav

gjennom lavtysk hanteren ‘besøke ofte, drive handel’, fra fransk hanter ‘ha omgang med, besøke, utføre’; i nordisk omdanning og betydningsendring etter hånd

Betydning og bruk

  1. bruke eller behandle et redskap, et hjelpemiddel, et materiale eller lignende
    Eksempel
    • håndtere et redskap
  2. ta seg av;
    bearbeide
    Eksempel
    • et firma som håndterer farlig avfall
  3. gå fram i en sak eller lignende;
    mestre
    Eksempel
    • håndtere en vanskelig sak;
    • han håndterte situasjonen dårlig

Nynorskordboka 22 oppslagsord

handtere

handtera

verb

Opphav

gjennom lågtysk hanteren ‘vitje ofte, drive handel’, frå fransk hanter ‘ha omgang med, vitje, utføre’; i nordisk omlaging og tydingsendring etter hand

Tyding og bruk

  1. bruke eller behandle ein reiskap, eit hjelpemiddel, eit materiale eller liknande
    Døme
    • handtere både øks og sag
  2. ta seg av;
    ta hand om
    Døme
    • verksemder som handterer farleg avfall
  3. gå fram i ei sak eller liknande;
    meistre
    Døme
    • dei handterte situasjonen bra;
    • det vart diskusjon om korleis dei skulle handtere saka

våpentrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening i å handtere og bruke eit våpen;
Døme
  • aspirantane treng mykje våpentrening

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    • vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    • tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar

tenkje høgt

Tyding og bruk

snakke med seg sjølv;
gje uformelt uttrykk for meininga si;
Sjå: tenkje
Døme
  • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

hanskast

verb

Faste uttrykk

  • hanskast med
    ha å gjere med;
    prøve krefter med;
    handtere
    • han var ikkje lett å hanskast med

uhandterleg

adjektiv

Tyding og bruk

vanskeleg eller tungvinn å handtere;
Døme
  • ei stor og uhandterleg rive;
  • ein uhandterlig økonomisk situasjon

uhamsleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vanskeleg eller tungvinn å handtere;
    utenleg, upraktisk;
    Døme
    • sverda var tunge og uhamslege
  2. rotete, slurvete;
    uflidd, ustelt;
    Døme
    • uhamslege klede;
    • gå sjuskete og uhamsleg
    • brukt som adverb:
      • vere uhamsleg kledd
  3. ekkel, utriveleg
    Døme
    • ei uhamsleg kjensle

forhalde seg til

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. ta stilling til;
    ta omsyn til;
    Døme
    • forhalde seg til realitetane;
    • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
    • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
  2. ha eit visst forhold (4) til;
    relatere til
    Døme
    • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

hanskast med

Tyding og bruk

ha å gjere med;
prøve krefter med;
handtere;
Døme
  • han var ikkje lett å hanskast med