Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

hærstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nonkombattant

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør non- og kombattant (1, 1)

Betydning og bruk

ikke-stridende person i en hærstyrke

armékorps, armekorps

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om utenlandske forhold: hærstyrke som vanligvis består av to eller flere divisjoner med støtteavdelinger

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av middelalderlatin armata ‘krigsstyrke’; beslektet med armere

Betydning og bruk

  1. om utenlandske forhold: samlet landkrigsmakt;
    jamfør hær;
    til forskjell fra marine
    Eksempel
    • Den røde armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke som er utstyrt slik at den selvstendig kan utføre en militær operasjon
    Eksempel
    • 8. armé
  3. i overført betydning: stor mengde, hær (2)
    Eksempel
    • en hel armé av bøssebærere var i sving under innsamlingsaksjonen

hærmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

militær makt;

hærfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverstkommanderende for en større hærstyrke i krig;

fredsstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hærstyrke i fredstid
  2. fredstryggende hærstyrke i et konfliktområde

beleire

verb

Uttale

belæiˊre

Opphav

fra lavtysk ‘slå leir omkring’

Betydning og bruk

  1. omringe og isolere en by, en festning eller lignende med en hærstyrke for å tvinge den til å overgi seg
    Eksempel
    • beleire en by
  2. i overført betydning: samle seg tett rundt noe eller noen for å oppnå noe
    Eksempel
    • hotellet ble beleiret av pressefolk;
    • politiet beleiret huset

Nynorskordboka 11 oppslagsord

hærstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. krigsmakt (til lands)
    Døme
    • ha stor hærstyrke
  2. Døme
    • ein hærstyrke på 200 mann

nonkombattant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør non- og kombattant (1

Tyding og bruk

ikkje-stridande person i ein hærstyrke

inntrengjande, inntrengande

adjektiv

Opphav

jamfør trengje

Tyding og bruk

  1. som trengjer inn
    Døme
    • ein inntrengjande fiendtleg hærstyrke
  2. Døme
    • rette ei inntrengjande oppmoding til nokon
    • brukt som adverb:
      • be inntrengjande om hjelp

armékorps, armekorps

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om utanlandske forhold: hærstyrke samansett av eit varierande tal (ofte 2–3) divisjonar med støtteavdelingar

armé, arme 1

substantiv hankjønn

Uttale

armeˊ

Opphav

gjennom fransk, av mellomalderlatin armata ‘krigsstyrke’; samanheng med armere

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: samla krigsmakt på land; jamfør hær (1);
    til skilnad frå marine (1) og luftforsvar
    Døme
    • Den raude armé;
    • den franske armé
  2. større hærstyrke under sams kommando (3) med evne til å utføre sjølvstendige militære operasjonar
    Døme
    • 8. armé
  3. i overført tyding: stor mengd, hop (1)
    Døme
    • kontoret var utstyrt med ein liten armé av sekretærar

hærførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvstkommanderande for ein større hærstyrke i krig;

hærmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

militær makt;
Døme
  • bruke hærmakt;
  • ha stor hærmakt

undermakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mindre makt (enn ein annan);
underlegen stilling
Døme
  • ha undermakt i hærstyrke

tryggingsstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hærstyrke som skal tryggje freden i eit konfliktområde

fredsstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hærstyrke i fredstid
  2. fredstryggjande hærstyrke plassert i eit konfliktområde