Avansert søk

242 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

grense 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Norge grenser til Sverige
  2. ligge nær opp til
    Eksempel
    • det grenser til vanvidd

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha felles grense med
      • arealet grenser opp til et industriområde
    • nærme seg
      • omtalen grenser opp til å være misvisende

grense 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente

yttergrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. ytre grense for et område
    Eksempel
    • Europas yttergrense
  2. i overført betydning: bristepunkt
    Eksempel
    • presse seg til sin yttergrense

vektgrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grense mellom ulike vektklasser
Eksempel
  • bokseren ligger nær øvre vektgrense for sin vektklasse

snøgrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grense mellom snøfrie og snødekte områder om sommeren;

teigskille

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grense mellom to teiger

vedtaksfør

adjektiv

Opphav

av før (1

Betydning og bruk

som fyller kravene til å gjøre gyldige vedtak, beslutningsdyktig
Eksempel
  • sette en nedre grense for når et allmøte er vedtaksført

edruelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en klar grense for edruelighet for småbåtførere
  2. det å være nøktern og rasjonell;
    Eksempel
    • vise edruelighet i økonomiske spørsmål

tålegrense

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. grense for hva en person kan eller vil godta
    Eksempel
    • menneskene har ulik tålegrense
  2. grense for avvik eller variasjon fra et fastsatt mål;
    margin, slingringsmonn
    Eksempel
    • tålegrense for produksjon
  3. grense for hva noen eller noe tåler av ytre, skadelig påvirkning;
    Eksempel
    • et grønt samfunn innefor naturens tålegrense

toller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lavtysk tolner

Betydning og bruk

  1. person som kontrollerer reisende, bagasje og gods på en grense
    Eksempel
    • bagasjen ble undersøkt av tollerne
  2. i bibelspråk: person som ble foraktet fordi han krevde inn skatter for romerne
    Eksempel
    • tollere og syndere

Nynorskordboka 122 oppslagsord

grense 2

grensa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Noreg grensar til Sverige
  2. liggje nær opp til
    Døme
    • dette grensar til vanvit

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha sams grense med
      • tomta grensar opp til eit industriområde
    • nærme seg
      • fag som grensar opp til tradisjonelle skulefag

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

yttergrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ytre grense for eit område
    Døme
    • gå utanfor yttergrensa til Europa
  2. i overført tyding: brestepunkt
    Døme
    • nå yttergrensa for kor mykje ein kan bere

vektgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense mellom ulike vektklasser
Døme
  • boksaren ligg tett mot den øvre vektgrensa for vektklassa si

flytande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av flyte (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • halde seg flytande;
    • flytande vindmøller på havet
  2. som er i væskeform
    Døme
    • flytande naturgass
  3. Døme
    • flytande grense
  4. som har flyt;
    Døme
    • tale flytande engelsk
    • brukt som adverb
      • tale engelsk flytande

Faste uttrykk

  • flytande føde
    næring i væskeform
  • flytande hotell
    stort turistskip
  • flytande kapital
    fritt disponibel kapital
  • flytande kurs
    valutakurs som følgjer tilbod og etterspurnad
  • flytande rente
    rente som kan endrast i avtaleperioden
  • i flytande form
    i væskeform

tollar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lågtysk tolner

Tyding og bruk

  1. person som kontrollerer reisande, bagasje og gods på ei grense
    Døme
    • tollarane undersøkte bagasjen
  2. i bibelmål: person som bleir forakta fordi han kravde inn skatt for romarane
    Døme
    • tollarar og syndarar

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer

tolegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kva ein person kan eller vil godta
    Døme
    • menneska har ulik tolegrense
  2. grense for avvik eller variasjon frå eit fastsatt mål;
    margin, slingringsmon
    Døme
    • tolegrense for produksjon
  3. grense for kva nokon eller noko toler av ytre, skadeleg påverknad;
    Døme
    • talet på gjester er bra, men vi er på ei tolegrense

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • skia har sprokke
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. i overført tyding: overskride ei grense
    Døme
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
  3. bli splitta
    Døme
    • etter 100 kilometer sprakk hovudfeltet i to
  4. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  5. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  6. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i lagspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen

strafferamme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

nedre og øvre grense for fastsetjing av straff for eit brotsverk