Avansert søk

227 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

grense 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Norge grenser til Sverige
  2. ligge nær opp til
    Eksempel
    • det grenser til vanvidd

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha felles grense med
      • arealet grenser opp til et industriområde
    • nærme seg
      • omtalen grenser opp til å være misvisende

grense 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk og lavtysk, fra slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Betydning og bruk

  1. skillelinje mellom geografiske områder, for eksempel mellom stater, fylker, eiendommer
    Eksempel
    • grensen mellom Norge og Sverige;
    • grensen er stengt;
    • bo like ved grensen;
    • rømme over grensen;
    • gå opp grensene mellom eiendommene
  2. tenkt linje mellom to tilstander
    Eksempel
    • grensen mellom parodi og satire er hårfin
  3. punkt som ikke kan eller bør overskrides
    Eksempel
    • dette er på grensen av det en kan tåle;
    • det er grenser for hva et menneske skal måtte finne seg i;
    • få dekket utgiftene sine innenfor rimelighetens grenser;
    • det får være grenser for tull;
    • han var på grensen til å gi opp

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få til å endre oppfatning
    • vi må flytte grenser for hva som er sosialt akseptabelt;
    • den medisinske og teknologiske utviklingen flytter grenser for hva vi kan behandle
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • nå gikk det over alle grenser
  • sette grenser
    • bestemme hva som er akseptabelt
      • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
    • bestemme hva som er mulig
      • bare fantasien setter grenser
  • sprenge grenser
    utvide sin innsikt;
    vinne nye erfaringer
    • sprenge grenser og bevege seg ut i det ukjente

termin

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • etter første termin går forretningene i pluss
  2. fastsatt tidsfrist;
    Eksempel
    • avdragene er fordelt på fire terminer
  3. beløp (avdrag eller renter) som skal betales innen termin (2)
    Eksempel
    • betale forfalte terminer
  4. beregnet dato for fødsel (1)
    Eksempel
    • hun har termin 1. april;
    • barnet kom på termin

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Betydning og bruk

  1. ord eller uttrykk som har en fast avgrenset betydning og er knyttet til et bestemt emne eller fagområde;
    Eksempel
    • en teknisk term;
    • i økonomiske termer
  2. i ubestemt flertall: måte å uttrykke noe på;
    Eksempel
    • uttale seg i generelle termer

kritisk

adjektiv

Opphav

fra tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Betydning og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Eksempel
    • stille seg kritisk til noe;
    • hun er alltid så kritisk
  2. granskende, undersøkende
    Eksempel
    • arbeidet tåler en kritisk vurdering
  3. som gjelder eller er tegn på en krise;
    avgjørende, farlig
    Eksempel
    • sykdommen gikk inn i en kritisk fase;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at et samfunn skal fungere
    Eksempel
    • vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon
  5. i fysikk: som danner en overgang eller en ytre grense
    Eksempel
    • kritisk hastighet;
    • kritisk masse;
    • kritiske temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • sted i unnarennet i hoppbakke der overgangen begynner
      • bakkens kritiske punkt er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjørende del av noe
      • prisen er et kritisk punkt i forhandlingene

sette grenser

Betydning og bruk

Se: grense
  1. bestemme hva som er akseptabelt
    Eksempel
    • foreldre er flinke til å sette grenser for barna sine
  2. bestemme hva som er mulig
    Eksempel
    • bare fantasien setter grenser

gå over alle grenser

Betydning og bruk

gå for vidt;
Se: grense
Eksempel
  • nå gikk det over alle grenser

i overkant av

Betydning og bruk

på ytterste grense;
Eksempel
  • prisen ligger i overkant av det jeg kan betale;
  • sekretariatet har i overkant av 100 ansatte

nærme seg

Betydning og bruk

Se: nærme
  1. komme nærmere
    Eksempel
    • vi nærmer oss land;
    • seilbåtene nærmer seg hverandre;
    • det nærmer seg slutten på ferien
  2. grense til;
    ligne på
    Eksempel
    • jeg synes dette nærmer seg svindel

gli/gå over i hverandre

Betydning og bruk

ikke ha en skarp grense (for eksempel mellom farger);

Nynorskordboka 116 oppslagsord

grense 2

grensa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Noreg grensar til Sverige
  2. liggje nær opp til
    Døme
    • dette grensar til vanvit

Faste uttrykk

  • grense opp til
    • ha sams grense med
      • tomta grensar opp til eit industriområde
    • nærme seg
      • fag som grensar opp til tradisjonelle skulefag

grense 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk og lågtysk, frå slavisk; jamfør russisk gran ‘grense’

Tyding og bruk

  1. skiljelinje mellom geografiske område, til dømes mellom statar, fylke, eigedomar
    Døme
    • grensa mellom Noreg og Sverige;
    • bu nær grensa;
    • gå opp grensene mellom eigedomane
  2. tenkt linje mellom ulike tilstandar
    Døme
    • grensa mellom rett og urett;
    • dette ligg på grensa til det absurde
  3. punkt ein ikkje kan eller bør overskride
    Døme
    • oppføre seg på grensa til det useriøse;
    • nå grensa for det ein kan tole;
    • på grensa til å vere ærekrenkjande;
    • halde seg innanfor visse grenser;
    • det får vere grenser for tull;
    • det vil bli utført modernisering innanfor rimelege grenser

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • gå over alle grenser
    gå for vidt
    • grådigskapen går over alle grenser
  • setje grenser
    • bestemme kva som er akseptabelt
      • setje grenser for kva barna skal få gjere
    • bestemme kva som er mogleg
      • berre fantasien set grenser
  • sprengje grenser
    overgå det ein kunne før;
    utvide innsikta eller liknande
    • ungdomar er opptekne av å sprengje grenser;
    • ho sprengjer grenser med dei ekstreme polturane sine

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • ein biologisk term;
    • i økonomiske termar
  2. omgrep som går inn i ei slutning
  3. i ubunden fleirtal: måte å uttrykkje noko på;
    Døme
    • seie noko i absolutte termar

vêrfront, verfront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grense mellom to luftmassar med ulik temperatur, fukt og liknande

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

sektorgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense mellom to sektorar
Døme
  • dei prøvde å kome seg over sektorgrensa i Berlin;
  • tenestetilbodet må samordnast betre over sektorgrensene

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda)bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verketgå i gang;
      • gå hardt til verksfare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå tilhende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte tilmåtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagnsgrundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkarenåt, av;
    • ha bispen til morbrorsom;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)