Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

grøft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grǫftr; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

gravd (åpen eller gjenfylt) renne i jorda til å lede bort vann eller legge ned rør, kabler eller lignende
Eksempel
  • grave grøfter;
  • en åpen grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    1. utfor veien
      • bilen kjørte i grøfta
    2. inn i en destruktiv tilstand
      • kjøre forretningen i grøfta;
      • hindre at økonomien havner i grøfta

grøfte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • grøfte en myr

veite

verb

Opphav

norrønt veita

Betydning og bruk

lede vann i grøft eller renne;
lage veit (1);
Eksempel
  • veite vekk vannet;
  • veite dypere

veit

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite

Betydning og bruk

  1. renne (1, 1) gravd i bakken for å lede bort vann fra for eksempel en åker eller en vei;
    Eksempel
    • grave en veit langs veien for å lede unna vannet
  2. smal gate;
    smal gang mellom hus;
    Eksempel
    • veitene i Trondheim

veigrøft, veggrøft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grøft langs veikanten

vanngrøft, vassgrøft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

grøft som leder bort vann

skulder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • det falt en tung bør fra mine skuldre
  2. i overført betydning: i uttrykk for byrde eller ansvar
    Eksempel
    • ha mye ansvar på sine skuldre;
    • det falt en tung byrde fra mine skuldre
  3. del av klesplagg som dekker skuldrene
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom vei og grøft

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få klapp på skulderen
    få ros
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • lave skuldre
    tilstand med avslappet holdning
    • ha en god dialog med lave skuldre;
    • han har lave skuldre med tanke på ordførervervet
  • se seg over skulderen
    følge med på hva som skjer rundt en
  • senke skuldrene
    slappe av
    • da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
  • stå skulder ved skulder
    stå sammen;
    være enige
  • trekke på skuldrene
    vise likegyldighet

tankgrav

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

grøft som stridvogner kan kjøre seg fast i

grave ut

Betydning og bruk

Se: grave
  1. hente fram fra jord eller annet som dekker
    Eksempel
    • grave ut overlevende etter jordskjelvet
  2. lage fordypning, grøft eller lignende ved å fjerne jord
    Eksempel
    • grave ut tomta;
    • flomstore elver graver ut terrenget

i grøfta

Betydning og bruk

kjøre utfor veien;
Se: grøft

Nynorskordboka 33 oppslagsord

grøft

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫptr; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

graven (open eller attfylt) renne i jorda til å leie bort vatn eller leggje ned røyr, kablar eller liknande
Døme
  • grave ei grøft;
  • ei open grøft

Faste uttrykk

  • i grøfta
    1. utfor vegen
      • bilen køyrde i grøfta
    2. inn i ein destruktiv tilstand
      • køyre forretninga i grøfta;
      • prosjektet enda i grøfta

grøfte

grøfta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • her må vi grøfte;
  • grøfte ei myr

spade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (jarn)spaði; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. reiskap til å grave eller moke med, samansett av eit blad (2) og eit skaft (1)
    Døme
    • grave ei grøft med hakke og spade
  2. mengd som går på ein spade (1, 1)
    Døme
    • ein spade sand
  3. reiskap med blad (2) og skaft (1) som liknar ein spade (1, 1)

Faste uttrykk

  • kalle ein spade for ein spade
    nemne noko med rette namnet
  • setje/stikke spaden i jorda
    byrje med bygginga av noko
    • om kort tid blir spaden sett i jorda for bygginga av det nye hotellet;
    • eigedomsutviklaren var klar til å stikke spaden i jorda

veite 2

veita

verb

Opphav

norrønt veita

Tyding og bruk

leie vatn i grøft eller renne;
Døme
  • veite vekk vatn;
  • veite vatnet frå vegen

Faste uttrykk

  • veite ut
    gjere jorda tørrare med grøfting

veit 1, veite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veit, veita; av veite (2

Tyding og bruk

  1. renne (1, 1) graven i bakken for å leie vatn bort frå til dømes ein åker eller ein veg;
    Døme
    • grave ei veit langs vegen for å leie unna vatnet
  2. smal gate i by;
    smal gang mellom hus;
    Døme
    • veitene i Trondheim

veggrøft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft langs vegkanten

vassgrøft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft som leier bort vatn

skyttargrav

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grøft med voll eller brystvern brukt til dekning i stillingskrig

Faste uttrykk

  • gå i skyttargravene
    innta fastlåste standpunkt

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    1. ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    2. løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    3. i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    1. i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    2. gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    1. ta av seg jakka
    2. førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    1. gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    2. i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    1. grave ut
      • kaste opp ei grøft
    2. spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

grave 2

grava

verb
kløyvd infinitiv: grava

Opphav

norrønt grafa

Tyding og bruk

  1. lage fordjuping i jorda;
    hakke, spa, bryte opp
    Døme
    • grave i jorda med spade;
    • han grev i jorda med hendene;
    • dei grov ei grøft;
    • det vart grave kjellar;
    • grisen er fæl til å rote og grave
  2. få tak i ved å grave (2, 1)
    Døme
    • grave gull
  3. Døme
    • grave inn namn i ringen
  4. leite, undersøkje, få fram
    Døme
    • grave og spørje;
    • grave i sakene til andre;
    • grave seg i nasen
  5. verkje, gnage, nage (psykisk)
    Døme
    • det er noko som grev han
  6. Døme
    • kråka grev
  7. lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
    Døme
    • grave laks, makrell og sild
    • brukt som adjektiv
      • graven laks med sennepssaus

Faste uttrykk

  • den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
    den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
  • grave fram
    1. bruke spade for å få fram noko
      • grave fram ein stein
    2. finne ved å undersøkje nøye
      • grave fram nye moment i saka
  • grave i hop
    sanke saman
    • dei grov i hop pengar
  • grave ned
    lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
    • grave ned kablar
  • grave opp
    1. fjerne jord og ta opp det ein finn
      • grave opp poteter
    2. trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
      • potetopptakaren grev opp jorda
  • grave seg ned
    1. lage eit holrom som ein kan søkje ly i
      • grave seg ned i snøen
    2. i overført tyding: bli svært oppteken av
      • grave seg ned i stoffet
  • grave si eiga grav
    sjølv vere årsak til at ein mislykkast
  • grave til seg
    kare til seg
    • her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
  • grave ut
    1. få fram frå jord eller anna som dekkjer
      • Osebergskipet vart grave ut i 1904
    2. lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
      • grave ut tomta;
      • elva grev ut jorda