Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
320 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
gong
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
gongong
Betydning og bruk
gongong
Artikkelside
Nynorskordboka
319
oppslagsord
gonge
2
II
gonga
verb
Vis bøying
Opphav
av
gong
(
1
I)
Tyding og bruk
multiplisere
Døme
gonge fem med seks
Artikkelside
gonge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
og
gang
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
måte å gå på
;
gang
(1)
Døme
gå i sakte gonge
;
ha lett gonge
;
kjenne nokon på gonga
;
ein times gonge herifrå
rørsle, funksjon, drift
Døme
kome i gonge
;
få noko i gonge
;
i full gonge
stylte
(
1
I)
Døme
gå på gonger
gang
(3)
,
gjæring
(1)
Døme
få gonge på ølet
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
vere på gonga
skulle til å gå
Artikkelside
gåing
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gå
(
1
I
, 1)
;
gang
(1)
,
gonge
(
1
I
, 1)
Døme
det vart mykje gåing i går
Artikkelside
gang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gangr
;
samanheng
med
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
det å gå på føtene
;
gåing
(
1
I)
,
gonge
(
1
I)
;
ganglag
Døme
gang kring juletreet
;
gå den tunge gangen til kemneren
;
kjenne nokon på gangen
som etterledd i ord som
altargang
kappgang
passgang
rekkje av steg i ei utvikling eller ein prosess
Døme
livsens gang
;
gangen i arbeidet
;
gangen i filmen
;
arbeidet går sin vande gang
som etterledd i ord som
handlingsgang
saksgang
esing
(
1
I)
,
gjæring
(1)
Døme
få gang i ølet
;
setje gang på deigen
gjæringsmiddel,
gjær
ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i eit hus
;
smalt, langt rom til å gå gjennom (og med dører inn til andre rom)
;
entré, korridor
Døme
vente ute på gangen
;
set skoa frå deg i gangen
smal passasje
eller
veg
som etterledd i ord som
grusgang
hagegang
singelgang
tunnel, kanal, løp
Døme
grave gangar i jorda
som etterledd i ord som
gallgang
gruvegang
øyregang
malmåre
porsjon
,
omgang
(
1
I)
;
sett
(
1
I)
Døme
ein gang mat
;
ein gang sengeklede
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
i gang
i rørsle, i fart
;
i verksemd, i drift
;
i gjenge
toget er i gang
;
setje klokka i gang
;
kome i gang med arbeidet
;
krigen er i full gang
;
få i gang nye kurs
på gang
i emning
noko var på gang
Artikkelside
menneske
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
,
frå
gammalfrisisk
manniska, menneska
,
jamfør
norrønt
manneskja
og
mennskr
‘menneskeleg’
,
samanheng med
mann
;
jamfør
menneskje
Tyding og bruk
skapning, vesen med opprett gonge, høg intelligens og evne til å tale
;
Homo sapiens
;
til skilnad frå
dyr
og
plante
Døme
det moderne mennesket
;
menneske og dyr
;
Gud og menneske
individ, person
Døme
eit godt menneske
;
eit vakse menneske
;
ein by med 380 000 menneske
;
det var ikkje eit menneske å sjå
;
ha noko godt i huset i tilfelle det skulle kome eit menneske
som etterledd i ord som
bymenneske
friluftsmenneske
gjennomsnittsmenneske
ordensmenneske
overmenneske
stemningsmenneske
individ med tanke på menneskelege eigenskapar
;
til skilnad frå
maskin
(1)
Døme
ho er da berre eit menneske
individ med tanke på menneskeverd
Døme
han er da eit menneske, han òg
i tiltale og omtale (ofte
nedsetjande
)
Døme
kom inn da, menneske!
kva er det du gjer, menneske!
stakkars menneske
;
eg kjenner ikkje desse menneska
Faste uttrykk
aldri bli menneske att
etter ei ulukke: vere fysisk eller psykisk nedbroten
nytt og betre menneske
positivt forandra
;
utkvilt
kjenne seg som eit nytt og betre menneske
Artikkelside
løp
,
laup
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlaup
Tyding og bruk
det å
løpe
(1)
Døme
veksle mellom gonge og løp
i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
Døme
vinne to av tre
løp
;
fullføre
løpet
;
dei måtte bryte løpet
som etterledd i ord som
billøp
hekkeløp
kappløp
lengdeløp
skiløp
det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
Døme
felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
som etterledd i ord som
krinsløp
omløp
om tid: det å gå
;
forløp
(1)
;
jamfør
i løpet av
Døme
i åras løp vart rollene bytte om
som etterledd i ord som
livsløp
studieløp
det å strøyme
eller
renne
Døme
elva har uhindra løp ned dalen
;
gje kjenslene fritt løp
røyr, renne, kanal
eller liknande
som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
Døme
bekken delte seg i fleire
løp
;
ein tunnel med to løp
som etterledd i ord som
innløp
skredeløp
utløp
pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
Døme
ei hagle med to løp
som etterledd i ord som
børseløp
geværløp
kanonløp
Faste uttrykk
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
i det lange løp
på lang sikt
;
i lengda
fast eigedom er ei god investering i det lange løp
køyre sitt eige løp
gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer
eller
meiner
løpet er køyrt
det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
Artikkelside
fjøre
3
III
fjøra
verb
Vis bøying
Opphav
av
fjør
Tyding og bruk
vere elastisk
;
ha god
svikt
(1)
Døme
setet fjørar
;
golvet fjørar godt
brukt som adjektiv
ha ei fjørande gonge
;
fjørande joggesko
kle med
fjør
(1)
Døme
fugleungane er fjøra
Faste uttrykk
fjøre seg
pynte seg
;
kvikne til, livne opp
Artikkelside
dele
2
II
dela
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
deila
(
st
)
;
opphavleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
stykkje opp ein heilskap i mindre einingar
;
kløyve, skilje
Døme
dele noko på tvers
brukt som adjektiv:
det er delte meiningar om kva som er best
;
mange foreldre har delt omsorg
dividere
Døme
gonge og dele
;
12 delt på 3 er 4
skifte
(
2
II
, 5)
, fordele
;
levere
(1)
Døme
fiskarane delte fangsten mellom seg
;
arbeidet er delt på fleire byggjefirma
ha felles eigarskap over
;
ha saman
Døme
dele hybel
;
dele æra
;
eg deler ikkje meininga di
informere, fortelje, kunngjere
;
gje andre innsikt i
Døme
venninnene delte alt med kvarandre
;
dele innlegg på sosiale medium
;
dele meiningane sine
;
han delte erfaringane sine med gruppa
Faste uttrykk
dele inn
samle i ulike grupper eller inndelingar
;
gruppere
,
avgrense
(2)
boka er delt inn i femten kapittel
dele seg
splitte
seg i fleire delar eller komponentar
;
samle seg i to eller fleire
grupperingar
retten delte seg i saka
dele syn
vere samd
eg deler syn med partiet i mange saker
dele ut
gje
(1)
,
overrekkje
;
fordele
dele ut ein pris
;
dei delte ut gratis vaflar på arrangementet
Artikkelside
åttedoble
åttedobla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere åtte gonger så stor
;
gonge med åtte
Døme
åttedoble omsetnaden
Artikkelside
subbe
2
II
subba
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
svabbe
Tyding og bruk
gå tungt og dragande
Døme
subbe rundt i tøflar
;
soldatane gjekk og subba i søle under heile utmarsjen
brukt som adjektiv:
subbande gonge
feie, sope
Døme
subbe til seg noko
;
subbe saman noko i ein fart
;
subbe i hop terningane
;
subbe ned det som stod på bordet
om klesplagg: røre ved bakken eller golvet
Døme
kjolen subba i bakken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 32
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100