Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

gjengjelde

verb

Opphav

fra dansk -gjelde samme opprinnelse som; norrønt gjalda ‘betale, hevne’, egentlig ‘betale tilbake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjengjelde angrepet;
  • hun gjengjeldte ikke følelsene hans;
  • han gjengjeldte tilliten deres dårlig;
  • gjengjelde ondt med godt
Artikkelside

sette hardt mot hardt

Betydning og bruk

gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
gi igjen med samme mynt;
Se: hard
Artikkelside

hevne

verb

Opphav

norrønt hefna

Betydning og bruk

  1. gjengjelde noe vondt eller krenkende;
    ta hevn
    Eksempel
    • drapet måtte hevnes;
    • hevne et nederlag;
    • hevne seg på noen
  2. skaffe noen oppreisning ved hevn
    Eksempel
    • han kom for å hevne sin bror

Faste uttrykk

  • det hevner seg
    det vil føre til ulykke;
    det straffer seg
    • det hevner seg å være uærlig
Artikkelside

hilsen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å hilse (1)
    Eksempel
    • militær hilsen;
    • gjengjelde en hilsen;
    • flaggborgen ble senket som en siste hilsen
  2. ønske om hell og lykke;
    Eksempel
    • sende noen sin hilsen;
    • overbringe en hilsen;
    • med vennlig hilsen …
Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    sterkt etterspurt valuta
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i
Artikkelside

tilbake

adverb

Uttale

også uttale -baˊke

Opphav

av til og bak (3

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tvinge noe(n) tilbake;
    • vike tilbake;
    • bøye, lene seg tilbake
  2. om fortiden, bakover i tid
    Eksempel
    • se, tenke tilbake på – minnes
  3. til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • det står bare tilbake å skrive under – gjenstår;
    • hilse tilbake – gjengjelde en hilsen, hilse igjen;
    • betale tilbake pengene;
    • levere tilbake noe en har lånt;
    • komme, vende tilbake
  4. på stedet, fast, i uttrykket

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekke seg, ikke stå ved (noe)
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg, holde igjen (en person, gjenstand eller penger)
  • ligge, stå tilbake for noen, i noe
    være noen underlegen i noe
  • ta tilbake
    annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud)
Artikkelside

takknemlighetsgjeld

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(moralsk) skyldighet til å gjengjelde en tjeneste eller lignende
Eksempel
  • stå i takknemlighetsgjeld til noen
Artikkelside

besvare

verb

Uttale

besvaˊre

Betydning og bruk

  1. løse, svare på
    Eksempel
    • besvare en oppgave;
    • besvare et spørsmål;
    • ingen har besvart avisens henvendelser;
    • besvare telefonen
  2. Eksempel
    • hun besvarte ikke følelsene hans;
    • besvare fiendens ild
Artikkelside

betale

verb

Uttale

betaˊle

Opphav

av lavtysk betalen, av talen ‘telle, betale’

Betydning og bruk

  1. gi ut penger for noe en skylder eller kjøper;
    lønne, gjøre opp
    Eksempel
    • betale for seg;
    • betale husleie;
    • bli dømt til å betale erstatning;
    • betale for middagen;
    • betale skatt;
    • betale med kort;
    • ta seg godt betalt
  2. i overført betydning: svi, bøte for;
    Eksempel
    • dette skal du få betale dyrt for

Faste uttrykk

  • betale prisen
    få lide for;
    svi (1 for
    • barnefamiliene må betale prisen for lav barnehagedekning;
    • miljøet betaler prisen for videre utvinning
  • betale seg
    lønne seg, svare seg
    • investeringen betaler seg i lengden;
    • ymdykhet betaler seg
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

gjengjelde

gjengjelda

verb

Opphav

av gjengjeld eigenleg ‘betale tilbake’

Tyding og bruk

gjere gjengjeld for;
svare på;
Døme
  • gjengjelde vondt med godt;
  • gjengjelde ei teneste;
  • gjengjelde ønska, bønene, kjenslene til nokon;
  • gjengjelde åtaket
Artikkelside

hemne

hemna

verb

Opphav

norrønt hefna

Tyding og bruk

  1. gjengjelde noko vondt eller krenkjande;
    ta hemn
    Døme
    • hemne nederlaget;
    • hemne drapet;
    • hemne seg på nokon
  2. skaffe nokon oppreisnad med hemn
    Døme
    • hemne faren

Faste uttrykk

  • det hemnar seg
    det vil føre til ulykke;
    det straffar seg
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbake – minnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vare – òg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbake – oppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbake – gjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
    vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og og tilbakeståande
Artikkelside

skuldmann, skyldmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. person som har noko å sone eller gjengjelde
    Døme
    • og forlat oss vår skuld, som vi òg forlèt våre skuldmenn
Artikkelside

gjengjelding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjengjelde
Artikkelside

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. sjeldan: betale, gje vederlag, bøte, yte
    Døme
    • gjelde igjen – gjengjelde
  2. ha verdi (som det og det);
    bli halden (for), gå (for)
    Døme
    • 100 kr gjeld lite i dag;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • han gjeld for å vere sterk
    • i presens partisipp:
  3. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • utsegna gjeld ikkje absolutt;
    • det same gjeld ... – det same er tilfellet med ...;
    • dette gjeld(st) ikkje – er ikkje tillate etter reglane, el. blir ikkje rekna med
      • etter gjeldande lov, rettskriving;
      • det gjeldande synet i dag er ...
  4. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • det gjeld (om) livet – står om;
    • alt som gjeld saka;
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • når det gjeld midlane, så er dei ordna;
    • ho tek eit tak dersom (el. når) det gjeld – dersom, når det knip, er alvor;
    • no gjeld det! – no må ein skjerpe seg e l
    • vere naudsynt, krevjast
      • her gjeld det (om) å vere lur

Faste uttrykk

  • gjere seg gjeldande
    hevde seg, bli lagd merke til
Artikkelside

attergjelde

attergjelda

verb

Tyding og bruk

Artikkelside