Bokmålsordboka
gjengjeld
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjengjeld | gjengjelden | gjengjelder | gjengjeldene |
| hunkjønn | ei/en gjengjeld | gjengjelda | ||
Opphav
fra dansk egentlig ‘tilbakebetaling’Betydning og bruk
Eksempel
- gjøre gjengjeld
Faste uttrykk
- gjøre til gjengjeldgjøre som motytelse, i stedet
- til gjengjeld
- som motytelse
- de hjelper deg, men til gjengjeld må du sverge dem evig troskap
- på den andre siden;
derimot, i stedet- jeg arbeider langsomt, til gjengjeld er jeg svært nøyaktig