Nynorskordboka
hemne
hemna
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å hemnaå hemne | hemnar | hemna | har hemna | hemn!hemna!hemne! |
hemner | hemnde | har hemnt | hemn! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
hemna + substantiv | hemna + substantiv | den/det hemna + substantiv | hemna + substantiv | hemnande |
hemnd + substantiv | hemnt + substantiv | den/det hemnde + substantiv | hemnde + substantiv |
Opphav
norrønt hefnaTyding og bruk
- gjengjelde noko vondt eller krenkjande;ta hemn
Døme
- hemne nederlaget;
- hemne drapet;
- hemne seg på nokon
- skaffe nokon oppreisnad med hemn
Døme
- hemne faren
Faste uttrykk
- det hemnar segdet vil føre til ulykke;
det straffar seg