Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

gjø 3

verb

Opphav

norrønt geyja

Betydning og bruk

Eksempel
  • hunden gjødde av full hals
Artikkelside

gjø 4, gjøde

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Betydning og bruk

fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
  • gjø opp griser
  • brukt som adjektiv
    • fet som en gjødd okse

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gasse seg;
    meske seg
Artikkelside

gjø 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette i et gjø
Artikkelside

stormgjø

verb

Betydning og bruk

gjø (3 voldsomt
Artikkelside

umanerlig

adjektiv

Opphav

jamfør maner

Betydning og bruk

Eksempel
  • en umanerlig lengde
  • brukt som adverb:
    • en umanerlig diger okse;
    • hundene begynte å gjø så umanerlig
Artikkelside

gi hals

Betydning og bruk

Se: hals
  1. om hund: gjø
  2. kaste opp
Artikkelside

gjø seg

Betydning og bruk

gasse seg;
meske seg;
Se: gjø
Artikkelside

jåle 3

verb

Opphav

beslektet med gjø (4 og gaule

Betydning og bruk

skape seg, gjøre seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mye);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med designerhatter
    • gjøre seg finere enn en er;
      gjøre seg til
      • bruke fremmedord for å jåle seg til
Artikkelside

hals

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hals

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
    Eksempel
    • strekke hals for å se bedre;
    • legge armene om halsen på noen;
    • kaste seg om halsen på noen;
    • falle hverandre om halsen
  2. Eksempel
    • fukte halsen;
    • sette noe i halsen;
    • stå med gråten i halsen
  3. (del av) klesplagg som skal dekke halsen
    Eksempel
    • skjorta er for trang i halsen;
    • en genser med høy hals;
    • ta på seg en hals før en går ut i kulda
  4. smalnende del som ligner en hals (1);
    smalt parti, for eksempel i landskap
    Eksempel
    • halsen på en gitar
  5. smalnende del fram mot forstavnen på en båt;
    jamfør båthals (1)
    Eksempel
    • sitte framme i halsen
  6. (tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
    Eksempel
    • ligge for babords halser
  7. brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person

Faste uttrykk

  • av full hals
    med så mye stemme en har;
    så høyt en kan
    • skrike av full hals
  • få/ha opp i halsen
    være lei av;
    ha fått nok av noe eller noen
    • jeg har fått jobben helt opp i halsen;
    • de har journalistene opp i halsen
  • gi hals
    • om hund: gjø
    • kaste opp
  • hals over hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • kors på halsen!
    æresord!
  • med krum hals
    med stor kraft og sterk vilje
    • de gikk løs på oppgaven med krum hals
  • over hals og hode
    raskt og uten forberedelse;
    hodestups
  • på sin hals
    med liv og sjel
    • de er fotballfans på sin hals
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
  • vri halsen om på
    gjøre det av med noen med vold;
    drepe
    • hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside

fete, feite 2

verb

Opphav

norrønt feita

Betydning og bruk

gjøre fet;
Eksempel
  • fete opp dyr til slakt
  • brukt som adjektiv
    • fetende mat

Faste uttrykk

  • fete seg opp
    legge på seg
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gjø 3, gjøde

gjøda

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Tyding og bruk

  1. fôre ungdyr for å gjere dei feite;
    Døme
    • gjø opp kalvar
    • brukt som adjektiv
      • feit som ein gjødd gris

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gjere seg feit; meiske seg
Artikkelside

gjø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gói, gǿ

Tyding og bruk

i eldre tid: namn på månad som svarer til tidbolken frå slutten av februar til slutten av mars (etter torre);
seinare òg: februar
Artikkelside

gjø 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med gøyr

Tyding og bruk

opphovning og vondt i hand eller handledd på grunn av forrøyning
Døme
  • få, ha gjø(a)
Artikkelside

torremånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i norrøn tid: månaden frå midten av januar til midten av februar, mellom julemånaden og gjø (1;
Artikkelside

torre

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þorri

Tyding og bruk

i norrøn tid: månaden frå midten av januar til midten av februar, mellom julemånaden og gjø (1
Døme
  • er torren god, blir gjøa betre
Artikkelside

jåle 3

jåla

verb

Opphav

samanheng med gjø (3 og gaule (1

Tyding og bruk

skape seg, gjere seg til;
fjase, tøyse;

Faste uttrykk

  • jåle seg til
    • pynte seg (for mykje);
      spjåke seg til
      • jåle seg til med fargesprakande smykke
    • gjere seg finare enn ein er;
      gjere seg til
      • idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside

feite 2

feita

verb

Opphav

norrønt feita

Tyding og bruk

  1. gjere feit;
    Døme
    • feite opp krøtera
    • brukt som adjektiv
      • feitande kost
  2. Døme
    • feite til kniven

Faste uttrykk

  • feite seg opp
    leggje på seg
Artikkelside

gjø seg

Tyding og bruk

gjere seg feit; meiske seg;
Sjå: gjø
Artikkelside

gjømånad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

gjøding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjøding av slaktegrisar
Artikkelside