Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

ganske

adverb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå ganske alene;
    • det går ganske enkelt ikke;
    • det blir noe ganske annet
  2. til en viss grad;
    Eksempel
    • det gikk ganske bra;
    • det kom ganske mange;
    • de stod opp ganske tidlig;
    • hun er ganske flink
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: hel (1, 3), fullstendig (1)
    Eksempel
    • reiselivet skaper arbeidsplasser i det ganske land;
    • snøen la seg over den ganske by;
    • teateroppsetninger fra den ganske verden

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2

Betydning og bruk

  1. i god fysisk form;
    sterk, spretten, spenstig
    Eksempel
    • han var sprekere i sin ungdom;
    • være sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. ved god helse;
    frisk
    Eksempel
    • jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
  3. kraftig og rask
    Eksempel
    • en sportslig og sprek familiebil

om noen få/et par strakser

Betydning og bruk

om en liten stund;
ganske snart;
Se: straks

straks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av straks (3

Betydning og bruk

ørliten stund

Faste uttrykk

  • om noen få/et par strakser
    om en liten stund;
    ganske snart

storkenebbfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: plantefamilie med blomster som har fem ganske store og fargesterke kronblader;
Geraniaceae

utplukket, utplukka

adjektiv

Betydning og bruk

  1. utvalgt eller plukket ut som det eller den beste
    Eksempel
    • være spesielt utplukket til vervet
  2. heller lite igjen av;
    nesten tom
    Eksempel
    • det var temmelig utplukket på slutten av salget;
    • varelageret er ganske utplukket

spenstig

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk, smidig, spretten
    Eksempel
    • spenstig som en ungdom
  2. frisk, vital
    Eksempel
    • åndelig er han like spenstig
  3. frisk og underholdende;
    god
    Eksempel
    • spenstig fortellerkunst;
    • debatten ble etter hvert ganske spenstig

underholdende

adjektiv

Betydning og bruk

som gir god underholdning;
Eksempel
  • en underholdende film;
  • alt han skriver, er ganske underholdende

med tukt å melde

Betydning og bruk

ærlig talt;
når sant skal sies;
Se: tukt
Eksempel
  • med tukt å melde var det ganske kjedelig

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
    Eksempel
    • holde streng tukt;
    • bli holdt under kirkens tukt;
    • bøye seg for foreldrenes tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppslig straff
    Eksempel
    • bli utsatt for tukt;
    • på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig

Nynorskordboka 36 oppslagsord

ganske

adverb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ganske enkelt feil;
    • for ganske nøyaktig eitt år sidan
  2. til ein viss grad;
    Døme
    • ganske stor;
    • ganske mykje pengar;
    • det går ganske bra
  3. brukt som adjektiv i visse uttrykk: heil (1, 3), fullstendig (1)
    Døme
    • ho er kjend over det ganske land

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

storkenebbfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilie med blomstrar som har fem ganske store og fargesterke kronblad;
Geraniaceae

utplukka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. vald eller plukka ut som den eller det beste
    Døme
    • utplukka småstykke;
    • vere spesielt utplukka til vervet
  2. heller lite att av;
    nesten tom
    Døme
    • vareutvalet er ganske utplukka

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

umaka, umake 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje har (høveleg) make
    Døme
    • ein umaka sko
  2. som består av to delar som er svært ulike
    Døme
    • vi såg ut som eit ganske umaka par

med tukt å melde

Tyding og bruk

ærleg tala;
i sanning;
Sjå: tukt
Døme
  • med tukt å melde var filmen ganske keisam

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam

temmeleg

adverb

Opphav

lågtysk tem(m)eliken ‘høveleg’

Tyding og bruk

i stor mon;
ganske, nokså
Døme
  • ein temmeleg stor auke;
  • bli temmeleg flau;
  • ho et temmeleg lite

sjølvros

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lovord om seg sjølv;
Døme
  • dei var ganske leie av all sjølvrosen hans