Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
17 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

galning, gærning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er mentalt forstyrret, vettløs eller fra seg
    Eksempel
    • han løp rundt som en galning hele natten;
    • noen galninger mener at mennesket ikke har vært på månen
  2. ustyrlig, løssluppen person;
    Eksempel
    • han var en bohem, et geni og en galning
Artikkelside

uvetting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uvettig person, galning, villstyring
Artikkelside

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

fra engelsk psycho

Betydning og bruk

Eksempel
  • jeg møtte han psykoen som bor i naboleiligheten
Artikkelside

-ning 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ning (1

Betydning og bruk

  1. suffiks i substantiv dannet av verb;
    i ord som skapning
  2. suffiks i substantiv dannet av adjektiv, for eksempel i karakteriserende personbetegnelser;
    i ord som dødning og galning
  3. suffiks brukt i personbetegnelser;
  4. suffiks brukt i innbyggernavn;
    i ord som frogning, nesning og totning
Artikkelside

galfrans

substantiv hankjønn

Opphav

av gal (2 og personnavnet Frans

Betydning og bruk

lystig person, galning
Artikkelside

galgenfugl

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘person som sannsynligvis vil ende i galgen’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

galning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er mentalt forstyrra, vettlaus eller frå seg
    Døme
    • dei løp rundt som galningar ute på plenen;
    • enkelte galningar trur visst framleis at jorda er flat
  2. ustyrleg, laussleppt person;
    Døme
    • du er same galningen
Artikkelside

uvetting, uviting 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

psyko

substantiv hankjønn

Uttale

syˊko, saiˊko

Opphav

frå engelsk psycho

Tyding og bruk

Døme
  • eg møtte han psykoen som bur i naboleilegheita
Artikkelside

-ning 3

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ning (1

Tyding og bruk

  1. suffiks i substantiv laga av verb;
    i ord som skapning og smurning
  2. suffiks i substantiv laga av adjektiv, til dømes i karakteriserande personnemningar;
    i ord som galning
  3. suffiks brukt i personnemningar;
  4. suffiks brukt i innbyggjarnamn;
    i ord som frogning, nesning og totning
Artikkelside

galgenfugl

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk opphavleg ‘person som sannsynlegvis vil ende i galgen’

Tyding og bruk

Artikkelside

gams 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gamse

Tyding og bruk

Artikkelside

vettlausing, vitlausing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tulling 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tullbukk, tullebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person (mann) som er fæl til å tulle (særleg 7 eller 10);
Artikkelside

spegel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spegill, gjennom lågtysk; frå latin speculum

Tyding og bruk

  1. blank plate av metall eller glas (med belegg på baksida) som reflekterer lysstrålar og dermed gjev bilete
    Døme
    • holspegel;
    • lommespegel;
    • sjå seg i spegelen;
    • sjøen låg som ein spegel
  2. blank, glatt overflate
    Døme
    • vasspegel
  3. avgrensa, glatt overflate
    Døme
    • akterspegel;
    • dørspegel
  4. Døme
    • vere ein spegel for andre
  5. Døme
    • du er ein spegel
Artikkelside
Side 1 av 2