Bokmålsordboka
galning, gærning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gærning | gærningen | gærninger | gærningene |
| en galning | galningen | galninger | galningene |
Betydning og bruk
- person som er mentalt forstyrret, vettløs eller fra seg
Eksempel
- han løp rundt som en galning hele natten;
- noen galninger mener at mennesket ikke har vært på månen
- ustyrlig, løssluppen person;
Eksempel
- han var en bohem, et geni og en galning