Bokmålsordboka
uvetting
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uvetting | uvettingen | uvettinger | uvettingene |
Betydning og bruk
uvettig person, galning, villstyring
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en uvetting | uvettingen | uvettinger | uvettingene |