Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
387 treff

Bokmålsordboka 189 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Betydning og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
    Eksempel
    • legge ut mat til fuglene;
    • ha en fugl som kjæledyr;
    • kjenne seg fri som fuglen
  2. kjøtt av fugl (1)
    Eksempel
    • spise fugl til middag
  3. Eksempel
    • han er en ensom fugl

Faste uttrykk

  • fremmed fugl
    noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
  • én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
    det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

våtmarksfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som lever i eller er avhengig av våtmarksområder
Eksempel
  • hegre er en våtmarksfugl
Artikkelside

villfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som lever vilt;
til forskjell fra tamfugl
Artikkelside

vingesus

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sus (1) fra vingeslagene til en fugl
    Eksempel
    • høre vingesus av storfugl
  2. opphøyd stemning eller fornemmelse av noe;
    Eksempel
    • et slott med historisk vingesus
Artikkelside

vingefang

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fang

Betydning og bruk

  1. bredde eller lengde som de utslåtte vingene til en fugl har
    Eksempel
    • en ørn med stort vingefang
  2. i overført betydning: rom til å utfolde seg i
    Eksempel
    • la fantasien få vingefang
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

få luft under vingene

Betydning og bruk

Se: luft, vinge
  1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
  2. få utfolde seg fritt
    Eksempel
    • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
Artikkelside

vingeskutt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er skutt i vingen
    Eksempel
    • en vingeskutt fugl
  2. som mangler mot og livslyst;
    Eksempel
    • den røffe perioden etterlot ham vingeskutt og nedtrykt
Artikkelside

velefjær, velefjør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fjær i stjerten på fugl;
jamfør vele
Eksempel
  • finne velefjær fra tiur
Artikkelside

Nynorskordboka 198 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Tyding og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
    Døme
    • store fuglar;
    • jakte på fugl;
    • kjenne seg fri som fuglen;
    • fuglen sit og syng i buret sitt
  2. kjøt av fugl (1)
    Døme
    • ha fugl til middag
  3. Døme
    • ein einsam fugl;
    • ho er ein fri fugl

Faste uttrykk

  • framand fugl
    noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
  • fuglen er flogen
    personen det er snakk om, er vekke
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • éin fugl i handa er betre enn ti på taket
    det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside

fugle

fugla

verb

Tyding og bruk

fange fugl
Artikkelside

våtmarksfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som lever i eller er avhengig av våtmarksområde
Døme
  • ender er våtmarksfuglar
Artikkelside

vårdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ham (1) som ein fugl eller eit dyr ber om våren
    Døme
    • fuglen har vårdrakta på
  2. vårgrøn utsjånad som vegetasjonen får om våren
    Døme
    • bjørka står i full vårdrakt
  3. drakt (2) til å bruke om våren
    Døme
    • ei elegant vårdrakt
Artikkelside

villfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som lever vilt;
til skilnad frå tamfugl
Artikkelside

få luft under vengene

Tyding og bruk

Sjå: luft, veng
  1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
  2. få prøve seg, utfalde seg
    Døme
    • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

vengesus

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

  1. sus (1) frå vengeslaga til ein fugl
    Døme
    • høyre vengesus av storfugl
  2. opphøgd stemning av noko;
    Døme
    • eit slott med historisk vengesus
Artikkelside

velefjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fjør i stjerten på fugl;
jamfør vele (2
Døme
  • finne velefjør frå rype
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside