Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

fotografi 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk photographie ‘lystegning’; jamfør -grafi (1

Betydning og bruk

  1. metode til å få bilde av et motiv ved hjelp av lys og lysømfintlig papir eller ved digital produksjon
  2. Eksempel
    • norsk fotografi har fått et eget museum
Artikkelside

fotografi 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fotografi (1; jamfør -grafi (2

Betydning og bruk

bilde som er framkalt ved fotografi (1, 1)
Eksempel
  • forstørre et fotografi
Artikkelside

dristig

adjektiv

Opphav

av lavtysk drist(e) ‘dristig(e)'; jamfør driste

Betydning og bruk

  1. vågal (2), risikofylt
    Eksempel
    • en dristig bilfører;
    • en dristig plan;
    • en dristig strategi;
    • det er dristig å invitere til utendørs arrangementer i oktober
  2. som avviker fra det som er vanlig eller passende;
    Eksempel
    • en dristig fargesammensetning;
    • en dristig filosofisk diskusjon;
    • et dristig fotografi av lettkledde mennesker;
    • et dristig antrekk
Artikkelside

fotografisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder fotofaget
    Eksempel
    • fotografisk plate
  2. i overført betydning: som ligner eller minner om et fotografi;
    Eksempel
    • fotografisk likhet;
    • fotografisk hukommelse
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

toning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tone (2 (2)

Betydning og bruk

behandling for å forandre farge eller nyanse på hår, bilde eller lignende;
jamfør tone (1, 7)
Eksempel
  • toning for å endre hårfargen;
  • toning av et fotografi
Artikkelside

tone 2

verb

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument, stemme eller lignende: gi fra seg toner eller musikk;
    lyde (1, 1) med toner, musikk eller sang;
    Eksempel
    • sangen tonet mellom veggene i klasserommet;
    • den klare stemmen toner utover konsertsalen
  2. gi en viss fargenyanse;
    gi en viss tone (1, 7)
    Eksempel
    • tone håret;
    • tone et fotografi

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjøre mindre tydelig eller framtredende;
    dempe
    • tone ned de negative sidene ved saken;
    • de måtte tone ned de ambisiøse planene
  • tone ut
    • dø hen;
      opphøre
      • sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
    • la klinge ut over
      • musikken tonet ut over oss
Artikkelside

telefoto

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av tele- og foto

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: overføring av fotografi gjennom telesamband
  2. om eldre forhold: fotografi som er overført ved hjelp av telefoto
Artikkelside

selfie

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

fotografi en tar av seg selv, ofte for å legge ut på sosiale medier
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

fotografi 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk photographie ‘lysteikning’; jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

  1. metode til å få bilete av eit motiv ved hjelp av lyset og lysvart papir eller ved digital produksjon
  2. Døme
    • norsk fotografi har fått eit eige museum
Artikkelside

fotografi 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som fotografi (1; jamfør -grafi (2

Tyding og bruk

bilete skapt ved fotografi (1
Døme
  • ta eit fotografi;
  • ha fine fotografi på veggene
Artikkelside

toning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

behandling for å gje ny farge eller nyanse på hår, bilete eller liknande;
Døme
  • toning for å endre hårfargen;
  • toning av fotografi
Artikkelside

telefoto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- og foto

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: overføring av fotografi gjennom telesamband
  2. om eldre forhold: fotografi som er overført med telefoto (1)
Artikkelside

selfie

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

fotografi ein tek av seg sjølv, ofte for å leggje ut på sosiale medium
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • eit skarpt fotografi;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

oppløysing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å løyse noko opp i mindre delar eller einingar
    Døme
    • oppløysing av eit tal
  2. det at organiske stoff blir nedbrotne til enklare sambindingar
  3. det å få væskeforma, gassforma eller fast stoff til å blande seg med eit anna stoff slik at blandinga blir einsarta, til skilnad frå oppløysning
    Døme
    • oppløysing av sukker i vatn
  4. om fotografi, optisk instrument, datagrafikk: mål på skarpleik, evne til å gje att detaljar
    Døme
    • satellittbilete med høg oppløysing
  5. Døme
    • moralsk oppløysing
  6. det å avskipe, avskaffe, få slutt på
    Døme
    • oppløysinga av organisasjonen

Faste uttrykk

  • gå i oppløysing
    falle frå kvarandre
Artikkelside

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande på
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med
Artikkelside

eske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eski, av ask

Tyding og bruk

boks, særleg av papp eller tre, som blir brukt til oppbevaring, frakt eller liknande;
Døme
  • ei eske fyrstikker;
  • pakke alle eigedomane sine ned i esker før flyttinga;
  • eska var full av gamle fotografi

Faste uttrykk

  • Pandoras eske
    gjenstand eller situasjon som fører til ulykker og problem;
    jamfør pandoraeske
    • hendinga opna ei Pandoras eske av ulykker for selskapet;
    • det nye huset har vorte ei Pandoras eske av problem
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside

ufokusert

adjektiv

Opphav

jamfør fokusere

Tyding og bruk

  1. om auge, kameralinse eller liknande: som ikkje er skarpt innstilt
    Døme
    • eit ufokusert blikk
  2. om bilete, særleg fotografi: som ikkje er klart og skarpt
  3. Døme
    • ufokuserte bilistar
Artikkelside