Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

fornekte

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

unnlate å gå med på eller erkjenne;
ta avstand fra, nekte (2), avsi (1)
Eksempel
  • fornekte sin fortid;
  • fornekte det uunngåelige;
  • fornekte et faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike fra sin normale atferd;
    handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet
    • partiet fornekter seg ikke;
    • hun må fornekte seg selv

fornekte seg

Betydning og bruk

avvike fra sin normale atferd;
handle i konflikt med sin egen rolle eller identitet;
Eksempel
  • partiet fornekter seg ikke;
  • hun må fornekte seg selv

forsverge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. nekte å tro;
    Eksempel
    • jeg ville ha forsverget at det kunne skje;
    • en skal aldri forsverge noe

Faste uttrykk

  • forsverge seg på
    forbanne seg på

avsverge

verb

Betydning og bruk

ta avstand fra;
fornekte noe ved ed (1)
Eksempel
  • bli tvunget til å avsverge sin tro

renegat

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av renegare ‘fornekte’

Betydning og bruk

person som fornekter troen sin;
overløper, sviker

gudsfornektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fornekte Gud;

fornektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å fornekte;
Eksempel
  • fornektelse av problemer;
  • leve i fornektelse;
  • fornektelse av sakens natur

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
  2. prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fornekte

fornekta

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

la vere å gå med på eller sannkjenne;
ta avstand frå, ikkje vedkjenne seg, nekte (2)
Døme
  • fornekte fortida si;
  • fornekte det openberre;
  • fornekte eit faktum

Faste uttrykk

  • fornekte seg
    avvike frå si normale åtferd;
    handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet
    • partiet fornektar seg ikkje;
    • han må fornekte seg sjølv

avsverje

avsverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

ta avstand frå;
fornekte noko ved eid (1, 1)
Døme
  • bli tvinga til å avsverje trua si

fornekte seg

Tyding og bruk

avvike frå si normale åtferd;
handle i konflikt med si eiga rolle eller sin eigen identitet;
Sjå: fornekte
Døme
  • partiet fornektar seg ikkje;
  • han må fornekte seg sjølv

gudsfornekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornekte Gud;

forsverje

forsverja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; jamfør for- (2

Tyding og bruk

nekte å tru;
Døme
  • eg skal ikkje forsverje at du finn feil

fornekting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å fornekte;
Døme
  • fornekting av problem;
  • leve i fornekting;
  • fornekting av fakta

renegat

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av renegare ‘fornekte’

Tyding og bruk

person som fornektar trua si;
overløpar, svikar