Bokmålsordboka
fornektelse
substantiv hankjønn
fornekting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fornektelse | fornektelsen | fornektelser | fornektelsene |
| en fornekting | fornektingen | fornektinger | fornektingene | |
| hunkjønn | ei/en fornekting | fornektinga | ||
Betydning og bruk
det å fornekte;
Eksempel
- fornektelse av problemer;
- leve i fornektelse;
- fornektelse av sakens natur
- som etterledd i ord som
- gudsfornektelse
- holocaustfornektelse
- selvfornektelse