Artikkelside

Bokmålsordboka

selvfornektelse, sjølfornektelse

substantiv hankjønn

selvfornekting, sjølfornekting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en selvfornektelse	selvfornektelsen	selvfornektelser	selvfornektelsene
	en selvfornekting	selvfornektingen	selvfornektinger	selvfornektingene
	en sjølfornektelse	sjølfornektelsen	sjølfornektelser	sjølfornektelsene
	en sjølfornekting	sjølfornektingen	sjølfornektinger	sjølfornektingene
hunkjønn	ei/en selvfornekting	selvfornektinga	selvfornektinger	selvfornektingene
hunkjønn	ei/en sjølfornekting	sjølfornektinga	sjølfornektinger	sjølfornektingene

Betydning og bruk

det å ta avstand fra egen natur eller nekte seg selv noe en har lyst på;