Bokmålsordboka
selvfornektelse, sjølfornektelse
substantiv hankjønn
selvfornekting, sjølfornekting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvfornektelse | selvfornektelsen | selvfornektelser | selvfornektelsene |
| en selvfornekting | selvfornektingen | selvfornektinger | selvfornektingene | |
| en sjølfornektelse | sjølfornektelsen | sjølfornektelser | sjølfornektelsene | |
| en sjølfornekting | sjølfornektingen | sjølfornektinger | sjølfornektingene | |
| hunkjønn | ei/en selvfornekting | selvfornektinga | selvfornektinger | selvfornektingene |
| ei/en sjølfornekting | sjølfornektinga | sjølfornektinger | sjølfornektingene | |