Bokmålsordboka
avsverge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avsverge | avsverger | avsverga | har avsverga | avsverg! |
| avsverget | har avsverget | |||
| avsvor | har avsvoret |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avsverga + substantiv | avsverga + substantiv | den/det avsverga + substantiv | avsverga + substantiv | avsvergende |
| avsverget + substantiv | avsverget + substantiv | den/det avsvergede + substantiv | avsvergede + substantiv | |
| den/det avsvergete + substantiv | avsvergete + substantiv | |||
| avsvoren + substantivavsvoret + substantiv | avsvoret + substantiv | den/det avsvorne + substantiv | avsvorne + substantiv | |
Betydning og bruk
ta avstand fra;
fornekte noe ved ed (1)
Eksempel
- bli tvunget til å avsverge sin tro