Nynorskordboka
avsverje
avsverja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avsverjaå avsverje | avsver | avsvor | har avsvore | avsver! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avsvoren + substantiv | avsvore + substantiv | den/det avsvorne + substantiv | avsvorne + substantiv | avsverjande |
Tyding og bruk
ta avstand frå;
fornekte noko ved eid (1, 1)
Døme
- bli tvinga til å avsverje trua si