Bokmålsordboka
forspise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forspise | forspiser | forspiste | har forspist | forspis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| forspist + substantiv | forspist + substantiv | den/det forspiste + substantiv | forspiste + substantiv | forspisende |
Opphav
fra tysk; av for- (2Faste uttrykk
- forspise segspise for mye
- forspise seg på godteri