Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
70 treff
Bokmålsordboka
34
oppslagsord
formidle
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
middel
(
1
I)
Betydning og bruk
være mellomledd for
;
hjelpe til å skje
;
overføre
Eksempel
formidle arbeid
;
de ble tatt i å formidle falske pass
brukt som adjektiv
ha en formidlende rolle
;
et formidlende organ
dele videre kunnskap eller informasjon
;
forklare noe for andre på en pedagogisk måte
;
undervise
,
fortelle
Eksempel
formidle budskapet på en god måte
Artikkelside
gi stemme til
Betydning og bruk
Se:
stemme
formidle på vegne av (noen)
Eksempel
gi stemme til de som blir oversett
framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm
;
stemmelegge
Eksempel
han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside
kommunikasjonssatellitt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
satellitt
(2)
som kan formidle radio- og fjernsynssignaler, telefoni, bredbåndstjenester
og lignende
fra ett punkt på jorda til et annet
;
sambandssatellitt
,
telesatellitt
Artikkelside
vri
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vri
(
2
II)
Betydning og bruk
vridd stilling
;
vridning
,
bøy
Eksempel
det var en liten
vri
midt på planken
endret (og mer tiltalende) form
Eksempel
et salgsframstøt med en ny
vri
;
formidle et alvorlig tema med en humoristisk vri
Faste uttrykk
gjøre en vri
finne en lur måte å løse en (vanskelig) oppgave på
Artikkelside
stemme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
lyd som kommer fra taleorganene til mennesker
;
røst
(
1
I)
Eksempel
høre en kjent
stemme
;
skjelve i
stemmen
;
ha en praktfull
stemme
;
en indre
stemme
som etterledd i ord som
fortellerstemme
kvinnestemme
sangstemme
(person eller instrument som har et) enstonig parti i flerstemmig sang eller samspill
Eksempel
stemmene
i et orkester
som etterledd i ord som
altstemme
førstestemme
understemme
votum
som avgis ved valg eller avstemming
Eksempel
avgi
stemme
;
telle
stemmer
;
bli valgt til formann med 27 mot 11
stemmer
som etterledd i ord som
dobbeltstemme
forhåndsstemme
neistemme
Faste uttrykk
gi stemme til
formidle på vegne av (noen)
gi stemme til de som blir oversett
framføre replikker til personer eller figurer på film, særlig tegnefilm
;
stemmelegge
han gir stemme til det snakkende eselet
Artikkelside
lære
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
læra
Betydning og bruk
gi kunnskap i noe
;
undervise
;
øve opp i
Eksempel
lære
barna å lese
;
hun lærte ham å sykle
;
de har lært barna sine tålmodighet
tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe
;
gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe
;
erfare
Eksempel
lære
alfabetet
;
hun har
lært
å spille piano
;
jeg vil
lære
meg fransk
;
ha lett for å
lære
;
ha tungt for å
lære
;
lære
av feilene sine
;
hun sprang av sted det forteste hun hadde lært
;
hun
lærte
seg å leve med sykdommen
hevde som en sannhet
;
forkynne
Eksempel
dualismen
lærer
at mennesket er delt i to deler
Faste uttrykk
jeg skal lære deg!
jeg skal få deg til å slutte
;
du skal få straff
jeg skal
lære
deg å drive ap!
lære av med
venne av med
lære bort
formidle kunnskap eller ferdighet til andre
han
lærte
bort et knep
lære fra seg
formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
han er flink til å
lære
fra seg
lære opp
øve opp
;
gi opplæring
;
utdanne
lære opp nye medarbeidere
;
hun
lærer
elevene opp til å bli tolerante
lære seg til
venne seg til
;
øve seg i
hun har lært seg til å stole på magefølelsen
lære å kjenne
bli kjent med
;
gjøre seg kjent med
Artikkelside
høre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heyra
Betydning og bruk
oppfange lyd
;
sanse med hørselen
Eksempel
høre
godt
;
høre stemmen hennes
;
høre en fjern lyd
;
høre noens skritt
;
hørte jeg feil?
høre en bil komme
få vite
;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
jeg
hører
dere skal til Spania?
hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs
;
der kan du
høre
;
jeg ringte for å
høre
om toget var i rute
;
har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet
;
lytte
til
Eksempel
høre
på radio
;
høre på musikk
;
sitte og høre på en historie
;
hør hva jeg sier!
nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
når skal dere høre?
jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye
;
eksaminere
(2)
Eksempel
høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken
;
jamfør
høring
(
1
I)
Eksempel
høre begge parter i rettssaken
;
mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen
Faste uttrykk
dertil hørende
som hører til
;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av
;
få beskjed av
vente å høre fra noen
;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme noen steder
;
det hører ingen steder
hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til
;
være viktig å ha med
litt vin hører med
;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har jeg aldri hørt om
;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet
;
passe sammen
høre sammen med noen
;
jakka hører sammen med buksa
høre til
være en del av
;
tilhøre
(2)
brødet hører til måltidet
;
det hører framtiden til
;
det hører til alderen
passe inn
ha et sted å høre til
;
jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed
;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre
Artikkelside
engasjere
verb
Vis bøyning
Uttale
engasjeˊre
eller
angasjeˊre
Opphav
av
fransk
en
‘i’ og
gager
‘løne’, opprinnelig ‘pantsette’
Betydning og bruk
ansette for en viss tid
;
knytte til seg ved avtale
Eksempel
engasjere
en advokat
;
bli engasjert som ekspert i saken
by opp til dans
Eksempel
håpe å bli engasjert
vekke
engasjement
(1)
;
skape interesse hos
;
fenge
(
2
II
, 2)
Eksempel
filmen
engasjerer
;
han er en mann som engasjerer folk
brukt som
adjektiv
en engasjerende film
;
en engasjerende debatt
;
formidle noe på en engasjerende måte
brukt som
adjektiv
: interessert og aktiv
Eksempel
engasjerte medarbeidere
;
forståelsesfulle og engasjerte foreldre
;
være politisk engasjert
Faste uttrykk
engasjere seg
delta i og være sterkt opptatt av
engasjere
seg i debatten
;
engasjere seg i politikken
;
engasjere seg for å snu den negative utviklingen
Artikkelside
banke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
lydord, intensivform av
norrønt
banga
‘slå, hamre’
Betydning og bruk
svinge, bevege hånd
eller
redskap raskt mot noe og treffe
;
dunke
,
kakke
Eksempel
banke
på døra
;
banke en finger mot tinningen
i overført betydning
: formidle et budskap gjentatte ganger
Eksempel
banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
lage rytmiske lyder
eller
signaler
;
slå
(
2
II
, 1)
,
pulsere
(1)
Eksempel
motoren
banker
;
hjertet
banket
hardt
gi
juling
(1)
;
gi
bank
(
3
III
, 2)
;
denge
(1)
Eksempel
bli banket opp
;
de dyttet ham i bakken og banket ham
Faste uttrykk
bank i bordet!
(sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
de har, bank i bordet, aldri blitt skadd
;
vi banker i bordet og krysser fingrene
banke på
kakke på en dør, port
eller lignende
med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
han gikk rett inn uten å banke på
i overført betydning
: henvende seg; komme; oppsøke
dårlig samvittighet banket snart på døren hennes
;
store ungdomskull
banker
på og vil ha arbeid
Artikkelside
uformidlet
,
uformidla
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er uten overgang eller forklarende mellomledd
;
direkte
;
jamfør
formidle
(1)
Eksempel
en subjektiv, uformidlet følelse
Artikkelside
Nynorskordboka
36
oppslagsord
formidle
formidla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
middel
(
1
I)
Tyding og bruk
vere mellomledd for
;
hjelpe til å skje
;
overføre
Døme
ei nettside som formidlar musikk
;
formidle kontakt
dele vidare kunnskap eller informajon
;
forklare noko på ein pedagogisk måte
;
undervise
,
fortelje
Døme
formidle ei historie
Artikkelside
kommunikasjonssatellitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
satellitt
(2)
som kan formidle radio- og fjernsynssignal, telefoni, breibandstenester
og liknande
frå eit punkt på jorda til eit anna
;
sambandssatellitt
,
telesatellitt
Artikkelside
stemme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
lyd som kjem frå taleorgana til menneske
;
røyst
(1)
Døme
høyre ei kjend stemme
;
han skjelv i stemma
;
ei indre stemme
som etterledd i ord som
forteljarstemme
kvinnestemme
songstemme
(person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong
eller
samspel
;
røyst
(2)
Døme
korverk med fire stemmer
som etterledd i ord som
altstemme
førstestemme
understemme
votum
som blir gjeve ved val eller avstemming
;
røyst
(3)
Døme
gje si stemme på valdagen
;
telje stemmer
;
bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa
som etterledd i ord som
dobbelstemme
førehandsstemme
neistemme
Faste uttrykk
gje stemme til
formidle på vegner av (nokon)
gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm
;
stemmeleggje
skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene
Artikkelside
skade
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaði
Tyding og bruk
øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
Døme
ho fekk ein skade i det eine beinet
;
gjere skade på seg sjølv
;
stormen gjorde stor skade
som etterledd i ord som
brannskade
høyrselsskade
sjokkskade
yrkesskade
feil, mangel
Døme
reparere skaden
mein, tap
Døme
betale skaden
;
vere til skade for heile bygda
lei mangel, skort
;
synd
(3)
Døme
det var skade
Faste uttrykk
av skade blir ein klok
ein lærer av dårlege erfaringar
klok av skade
røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
kome i skade for
vere så uheldig
han kom i skade for å formidle faktafeil
kome til skade
bli skadd
vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
ta skade
bli skadd
treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem
;
potetene tok skade av frosten
ta skade på
få øydelagd
ho har ikkje teke skade på sinnet
Artikkelside
lære
3
III
læra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
læra
Tyding og bruk
gje kunnskap i noko
;
undervise
;
øve opp i
Døme
lære barna å lese
;
ho lærte sonen å stå på ski
;
skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
tileigne seg kunnskap
eller
ferdigheit i noko
;
gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko
;
røyne, erfare
Døme
lære alfabetet
;
dei lærte latin på skulen
;
han har lært å spele piano
;
eg vil lære meg fransk
;
ha lett for å lære
;
ha tungt for å lære
;
lære av feila sine
;
ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært
;
ho
lærte
seg å leve med sjukdomen
hevde som si oppfatning
;
forkynne
Døme
dualismen
lærer
at mennesket er delt i to delar
Faste uttrykk
eg skal lære deg!
eg skal få deg til å slutte
;
du skal få straff
eg skal lære deg å drive ap!
lære av med
venje av med
lære bort
formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
ho lærte bort sjølvforsvar
lære frå seg
formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
ho var flink til å lære frå seg
lære opp
øve opp
;
gje opplæring
;
utdanne
lære opp helsepersonell
;
elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
lære seg til
venje seg til
;
øve seg i
dei har lært seg til å ta omsyn til andre
lære å kjenne
bli kjend med
;
gjere seg kjend med
Artikkelside
kople
kopla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
koppelen
;
jamfør
koppel
Tyding og bruk
binde saman hundar i
koppel
(1)
;
setje
koppel
(2)
på hund
feste to
eller
fleire einskilddelar saman
;
binde saman
Døme
kople saman systema
;
kople til høgtalaren
bringe saman
;
sameine
Døme
dei kopla politikarar og næringsliv
finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
Døme
kople lyd med bokstav
formidle kontakt mellom to personar
Døme
ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten
Faste uttrykk
kople av
ta pause frå noko
;
slappe av
kople av frå kjas og mas i byen
kople frå
bryte sambinding med
;
losne frå
kople frå vogna
kople inn
setje ei eining i samband med ei anna
;
setje i funksjon
;
slå på
kople inn straumen
involvere i ei sak eller ein prosess
politiet er kopla inn
kople om
endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
kople om leidningane
endre tankemønster
eller liknande
det er ikkje lett å kople om mentalt
kople opp
setje i drift
;
montere
kople opp nytt datautstyr
kople opp mot
bringe ei eining i kontakt med ei anna
høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
kople ut
setje ut av funksjon
;
slå av
kople ut straumen
slutte å tenkje på
no må du prøve å kople ut problema
Artikkelside
høyre
høyra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heyra
Tyding og bruk
oppfatte lyd
;
sanse med høyrsla
Døme
høyre dårleg
;
høyre ein lyd
;
høyre ein stemme
;
høyre naboen kome
;
høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt
;
frette, røyne
Døme
høyre
nytt
;
eg
høyrer
du har kjøpt bil
;
har du høyrt maken!
der kan du høyre
;
eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd
;
lytte
(2)
Døme
høyre på radio
;
høyre på musikk
;
sitje og høyre på ei historie
;
høyr kva eg seier!
nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
når skal de høyre?
eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut
;
eksaminere
Døme
bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka
;
jamfør
høyring
Døme
høyre båe partar i rettssaka
;
mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga
Faste uttrykk
høyre etter
lyde etter
;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av
;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon
;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til
;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med
;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om
;
erfare
(2)
det har eg aldri høyrt om
;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap
;
passe saman
høyre saman med nokon
;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
vere ått av
;
vere del av, bli rekna med til
;
tilhøyre
brødet høyrer til måltidet
;
det høyrer framtida til
;
det høyrer til alderen
passe inn, i hop
ha ein stad å høyre til
;
eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
banke
2
II
banka
verb
Vis bøying
Opphav
lydord, intensivform av
norrønt
banga
‘slå, hamre’
Tyding og bruk
svinge, bevege hand
eller
reiskap raskt mot noko og treffe
;
dunke
,
kakke
Døme
banke på døra
;
banke teppet for støv
lage (rytmiske) lydar
eller
signal
;
slå
(
2
II)
,
pulsere
Døme
motoren bankar
;
hjartet banka raskt
gje
bank
(
3
III
, 2)
,
jule
;
dengje
(1)
Døme
bli banka opp
;
dei banka han skikkeleg
i
overført tyding
: formidle ein bodskap gjentekne gonger
Døme
banke kunnskap inn i elevane
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
banke på
kakke på dør, port
eller liknande
med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
dei opna da eg banka på
i
overført tyding
: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
nye ungdomskull bankar på og treng arbeid
;
store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid
Artikkelside
vidareformidle
vidareformidla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
formidle
(2)
vidare
Døme
vidareformidle ein beskjed
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100