Bokmålsordboka
votum
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et votum | votumet | vota | votaene |
| votumvotumer | votumavotumene | ||
Opphav
latin ‘løfte, ønske’, av vovere ‘love høytidelig’Betydning og bruk
stemme avgitt i avstemning (med muntlig eller skriftlig begrunnelse)
Eksempel
- mistillitsvotum, særvotum;
- avgi votum;
- dissenterende votum