Avansert søk

3230 treff

Bokmålsordboka 1846 oppslagsord

forhold

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. omstendighet eller ytre vilkår for hvordan noe arter seg;
    Eksempel
    • ordnede forhold;
    • arbeide under vanskelige forhold;
    • flere forhold spiller inn
  2. relasjon eller forbindelse mellom to personer, fenomener eller lignende;
    innbyrdes stilling
    Eksempel
    • ha et bevisst forhold til eget temperament;
    • ha et godt forhold til arbeidskameratene sine;
    • et anspent forhold;
    • ha et nært forhold til sjøen
  3. romantisk eller seksuell forbindelse mellom personer
    Eksempel
    • være i et forhold;
    • de to har hatt et forhold lenge
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorer
    Eksempel
    • forholdet mellom tilbud og etterspørsel;
    • forholdet mellom liv og lære;
    • resultatene står ikke i forhold til innsatsen

Faste uttrykk

  • i forhold til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning
    • det er mange butikker her i forhold til størrelsen på byen

forholde

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’

Faste uttrykk

  • forholde seg
    • oppføre seg
      • forholde seg rolig
    • være en sammenheng;
      ha seg;
      være (1, 7)
      • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil
  • forholde seg til
    • ta stilling til;
      ta hensyn til;
      håndtere
      • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
      • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
      • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
    • ha et bestemt forhold (4) til;
      relatere til
      • tre forholder seg til seks som en til to

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?
  4. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    • utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    • skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget

stattholder

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘stedfortreder’

Betydning og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte en provins eller et landområde på vegne av en statssjef eller en sentralregjering
Eksempel
  • i 1588 ble Axel Gyldenstierne utnevnt til stattholder i Norge

statshemmelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sak eller forhold som blir holdt hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet
Eksempel
  • en godt bevart statshemmelighet;
  • ulovlig deling av statshemmeligheter;
  • spionen er ekspert på å avdekke fiendens statshemmeligheter

øvingsavdeling, øvelsesavdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om tidligere forhold: avdeling i Hæren der rekruttene fikk grunnleggende militæropplæring under førstegangstjenesten

vårfjøs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: fjøs i utmarka til bruk om våren

våpensvenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: tjener som bar våpnene til en ridder;

weasel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊsel

Opphav

fra engelsk ‘røyskatt’; samme opprinnelse som vesel

Betydning og bruk

om eldre forhold: terrenggående, militært beltekjøretøy av amerikansk type

våpenting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som ble sammenkalt for å kontrollere om hver mann (i leidangen) hadde det som krevdes av påbudte våpen og annet utstyr

Nynorskordboka 1384 oppslagsord

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte ein provins eller eit landområde på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering
Døme
  • Severin Løvenskiold vart statthaldar i Noreg i 1841

weasel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊsel

Opphav

frå engelsk ‘røyskatt’; same opphav som vesel

Tyding og bruk

om eldre forhold: terrenggåande, militært beltekøyretøy av amerikansk type

vårfjøs

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fjøs i utmarka til bruk om våren

våpenting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápnaþing

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som vart samankalla for å kontrollere om kvar mann (i leidangen) hadde det som kravdest av våpen og anna utstyr

våpensvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: tenar som bar våpena til ein riddar;

våpendragar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. trufast meiningsfelle eller støttespelar
    Døme
    • den lojale våpendragaren til partileiaren;
    • regjeringa får hjelp av sine ideologiske våpendragarar
  2. om eldre forhold: væpnar
    Døme
    • ein våpendragar til kongen

vindespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: stor vinde (1, 1) til å heise med

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør vilje (1 og kår

Tyding og bruk

  1. noko ein krev stetta for å gå med på noko;
    Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • stille fleire vilkår;
    • ho fekk stillinga under vilkår av at ho fullførte utdanninga
  2. omstende eller tilstand som påverkar framgangen, yteevna eller livskvaliteten til nokon;
    Døme
    • vekse opp under like vilkår;
    • leve under vanskelege vilkår;
    • lågare rente gjev betre vilkår for bedrifta
  3. føresegn i ei avtale, eit regelverk eller liknande
    Døme
    • bli einige om dei økonomiske vilkåra;
    • selje noko med gode vilkår;
    • butikkane skal konkurrere under like vilkår

Faste uttrykk

  • ikkje på vilkår
    aldri i verda
    • ikkje på vilkår om eg skal opp på ei scene

vikværing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt víkverir

Tyding og bruk

om norrøne forhold: person frå området rundt Oslofjorden;
jamfør viksk (1)