Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3210 treff

Bokmålsordboka 1842 oppslagsord

forhold

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. omstendighet eller ytre vilkår for hvordan noe arter seg;
    Eksempel
    • ordnede forhold;
    • arbeide under vanskelige forhold;
    • flere forhold spiller inn
  2. relasjon eller forbindelse mellom to personer, fenomener eller lignende;
    innbyrdes stilling
    Eksempel
    • ha et bevisst forhold til eget temperament;
    • ha et godt forhold til arbeidskameratene sine;
    • et anspent forhold;
    • ha et nært forhold til sjøen
  3. romantisk eller seksuell forbindelse mellom personer
    Eksempel
    • være i et forhold;
    • de to har hatt et forhold lenge
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorer
    Eksempel
    • forholdet mellom tilbud og etterspørsel;
    • forholdet mellom liv og lære;
    • resultatene står ikke i forhold til innsatsen

Faste uttrykk

  • i forhold til
    sammenlignet med;
    tatt i betraktning
    • det er mange butikker her i forhold til størrelsen på byen
Artikkelside

forholde

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’

Faste uttrykk

  • forholde seg
    • oppføre seg
      • forholde seg rolig
    • være en sammenheng;
      ha seg;
      være (1, 7)
      • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil
  • forholde seg til
    • ta stilling til;
      ta hensyn til;
      håndtere
      • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
      • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
      • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
    • ha et bestemt forhold (4) til;
      relatere til
      • tre forholder seg til seks som en til to
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet hodepynt med juveler, opprinnelig båret av persiske fyrster
  2. om eldre forhold: pavens krone;
    avløst av mitra
  3. Eksempel
    • dronningen bar en vakker tiara
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. som har tetnet;
    Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett
Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. område (1) eller fri mark (særlig utenfor tettbygde strøk);
    Eksempel
    • ulendt terreng;
    • huset lå fint til i terrenget
  2. i overført betydning: saksområde, fagområde
    Eksempel
    • det politiske terrenget

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • sondere terrenget
    • undersøke et terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
  • vinne terreng
    ha framgang
Artikkelside

rommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som rommer mye;
    romslig
    Eksempel
    • huset var rommelig;
    • rommelige forhold
  2. i overført betydning: som kan gi rom for mye;
    Eksempel
    • ha rommelig samvittighet
  3. som inneholder mye;
    mye, rikelig
    Eksempel
    • ha rommelig tid
    • brukt som adverb:
      • leve rommelig
Artikkelside

særlov

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lov (1, 1) som gjelder et spesielt forhold
Artikkelside

sælehus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sálu-, sæluhús

Betydning og bruk

om eldre forhold: herberge (1) for reisende (1)
Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
    Eksempel
    • vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
  4. stykke av eng som en slår på én gang
  5. avgrenset del av avis- eller bokside;
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen
Artikkelside

vinterlig

adjektiv

Opphav

norrønt vetrligr

Betydning og bruk

som gjelder eller er vanlig om vinteren;
preget av vinter
Eksempel
  • et vinterlig landskap;
  • vinterlige forhold;
  • vinterlige temperaturer;
  • vinterlige aktiviteter
Artikkelside

Nynorskordboka 1368 oppslagsord

forhold

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg;
    Døme
    • eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold;
    • dårlege forhold for opplæring;
    • forholda er skiftande gjennom året;
    • tilpasse seg etter lokale forhold
  2. relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande;
    innbyrdes stilling
    Døme
    • ho har eit nært forhold til høgtida;
    • dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
  3. romantisk eller seksuelt samband mellom personar
    Døme
    • vere i eit forhold;
    • dei hadde eit forhold for lenge sidan
  4. proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
    Døme
    • eit nært forhold mellom det gamle og det nye;
    • forholdet mellom teori og praksis

Faste uttrykk

  • i forhold til
    jamført eller samanlikna med;
    vurdert opp mot
    • inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk tiara

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt med juvelar, opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. om eldre forhold: krone som paven bar;
    avløyst av mitra
  3. Døme
    • kronprinsessa brukte ofte tiara
Artikkelside

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett
Artikkelside

sælehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: herberge (1) for reisande (1)
Artikkelside

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. stykke av eng som ein slår på éin gong
  4. i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  5. del av tekst på avis- eller bokside;
    Døme
    • ho har ein fast teig i lokalavisa
Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

  1. nedste del av ganglem;
    Døme
    • fryse på føtene;
    • forstue foten;
    • stå med foten i dørsprekken
  2. Døme
    • ha lange føter;
    • ikkje greie å stå på føtene;
    • slå føtene unna nokon;
    • stå på éin fot
  3. del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
    Døme
    • strikk foten til han er lang nok
  4. fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
    Døme
    • få fot;
    • finne foten
  5. nedste del av noko;
    Døme
    • ved foten av fjellet
  6. rytmisk eining i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    utan å skåne noko eller nokon
    • meie ned for fote
  • få ein fot innanfor
    få innpass (ein stad)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han fekk fast fot i Noreg
  • få føter å gå på
    gå unna;
    få avsetnad
    • kakene fekk føter å gå på
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • ikkje vite kva fot ein skal stå på
    ikkje vite kva ein skal gjere
  • kaste seg for føtene på nokon
    vise teikn på undergjevnad
  • leggje noko/nokon for føtene sine
    vinne nokon for seg;
    vinne over
    • Ole Bull la verda for føtene sine;
    • artisten har lagt publikum for føtene sine
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • på fallande fot
    sist i svangerskapen
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på like fot
    på like vilkår;
    på same grunnlag
    • bli vurdert på like fot med ein annan
  • på ståande fot
    nett no, straks, i farten
  • setje foten i bakken
    ta ein pause og tenkje seg om
    • dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
  • setje ned foten
    setje ein stoppar for;
    seie stopp
    • utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
  • sitje ved føtene til nokon
    (etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • som fot i hose
    lett, greitt
  • stemme med føtene
    vise meininga si ved å forlate ein stad
    • dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
  • stå på eigne føter
    greie seg sjølv;
    stå på eigne bein
  • stå på god fot med
    ha godt forhold til
  • stå på like fot med
    vere lik;
    bli handsama på same måte som
  • ta foten fatt
    byrje å gå;
    ta beina fatt
  • ta føtene på nakken
    byrje å springe;
    ta beina på nakken
  • til fots
    gåande
Artikkelside

nær 1

adjektiv

Opphav

same opphav som nær (2

Tyding og bruk

  1. som er like ved;
    som ikkje er langt unna
    Døme
    • dei var nære grannar;
    • på nært hald;
    • i nær framtid
  2. Døme
    • ein nær ven;
    • det er eit nært forhold mellom dei;
    • han har nær kjennskap til miljøet
Artikkelside

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd
Artikkelside

stereotypi

substantiv hankjønn

Opphav

av stereo- og -typi

Tyding og bruk

  1. inngrodd, forenkla førestelling om korleis noko eller nokon er;
    Døme
    • vidareføring av kulturelle stereotypiar
  2. fast, stereotypt (2 innslag i tala eller skrifta til ein person
  3. om eldre forhold: avstøypingar til skriftsats eller klisjear til plater
Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside