Artikkelside

Bokmålsordboka

sjako

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sjakosjakoensjakoersjakoene

Uttale

også sjakåˊ

Opphav

gjennom fransk fra ungarsk

Betydning og bruk

om utenlandske eller eldre forhold: høyt, sylinderformet militært hodeplagg