Bokmålsordboka
sira
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sira | siraen | siraer | siraene |
Opphav
samme opprinnelse som sir (2Betydning og bruk
om norrøne forhold: tittel foran navn på geistlige:;
Eksempel
- sira Eirik