Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

forhandle

verb

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forrette en handling’

Betydning og bruk

  1. diskutere for å komme fram til en avgjørelse;
    Eksempel
    • forhandle seg fram til en løsning;
    • forhandle fram en avtale;
    • forhandle med sjefen
  2. handle med, selge
    Eksempel
    • forhandle klær

oppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre opp (regnskap eller lignende);
    utbetaling av lønn eller godtgjøring
    Eksempel
    • be om oppgjør
  2. avsluttet regnskap
    Eksempel
    • oppgjør for siste års drift
  3. det å gjøre opp en strid;
    konfrontasjon mellom to parter på grunn av en konflikt
    Eksempel
    • oppgjøret med landssvikerne;
    • holde oppgjør med noen;
    • de hadde et oppgjør
  4. det å forhandle om lønn
    Eksempel
    • årets oppgjør i offentlig sektor

parlamentere

verb

Opphav

jamfør parlament

Betydning og bruk

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

gitt at

subjunksjon

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
hvis, forutsatt at;
i den grad
Eksempel
  • gitt at vi ikke kan forhandle, er dette den beste løsningen;
  • dette blir et bra soppår, gitt at det ikke blir frost

kjøpslå

verb

Opphav

norrønt kaupslaga; av lavtysk kopslagen, opprinnelig ‘avgjøre en handel ved håndslag’

Betydning og bruk

forhandle (om prisen på en vare eller tjeneste);
Eksempel
  • kjøpslå om prisen;
  • de politiske partiene kjøpslo om en avtale

konferere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin conferre ‘bringe sammen’

Betydning og bruk

  1. drøfte, forhandle, rådføre seg
    Eksempel
    • konferere med sjefen
  2. Eksempel
    • konferere to bokutgaver

forhandlingsløsning, forhandlingsløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

løsning en har nådd fram til ved å forhandle (1)
Eksempel
  • håpe på en forhandlingsløsning på krisen

forbundsvis

adjektiv

Betydning og bruk

hvert av flere forbund (2) for seg
Eksempel
  • forbundsvise forhandlinger
  • brukt som adverb
    • forhandle forbundsvis

forhandlingsvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vilje til å forhandle (1) fram en løsning med motparten

Nynorskordboka 16 oppslagsord

forhandle

forhandla

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’

Tyding og bruk

  1. diskutere for å kome fram til ei avgjerd;
    tinge om;
    Døme
    • forhandle om ny avtale;
    • forhandle seg fram til ei løysing
  2. handle med, selje
    Døme
    • forhandle ei vare

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

parlamentere

parlamentera

verb

Opphav

jamfør parlament

Tyding og bruk

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

kjøpslå

verb

Opphav

norrønt kaupslaga; av lågtysk kopslagen, opphavleg ‘avgjere ein handel ved handslag’

Tyding og bruk

forhandle (om prisen på ei vare eller teneste);
Døme
  • kjøpslå om prisen;
  • dei politiske partia kjøpslo om ei avtale

konferere

konferera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin conferre ‘bringe saman’

Tyding og bruk

  1. drøfte, forhandle, rådføre seg
    Døme
    • konferere med sjefen
  2. Døme
    • konferere to bokutgåver

frontfagsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane;
jamfør frontfag
Døme
  • forhandle i ein frontfagsmodell

forhandlingsvilje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vilje til å forhandle (1) fram ei løysing med motparten

forhandlingsdelegasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

delegasjon som har som oppgåve å forhandle (1)
Døme
  • vere leiar for forhandlingsdelegasjonen til partiet

forhandlingsposisjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

posisjon, utganspunkt eller moglegheit til å forhandle (1)
Døme
  • dei hadde ein god forhandlingsposisjon