Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

forhandle

verb

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forrette en handling’

Betydning og bruk

  1. diskutere for å komme fram til en avgjørelse;
    Eksempel
    • forhandle seg fram til en løsning;
    • forhandle fram en avtale;
    • forhandle med sjefen
  2. handle med, selge
    Eksempel
    • forhandle klær

tinge

verb

Opphav

av ting (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge på en avisabonnere
  2. Eksempel
    • tinge med noen

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
  • ha prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt;
    forkorting p.p.

skytteldiplomati

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

diplomati (1) der ledende politikere reiser fram og tilbake mellom ulike steder for å forhandle (1), særlig i krisesituasjoner
Eksempel
  • den amerikanske utenriksministeren drev skytteldiplomati i Mellom-Amerika

underhandle

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

reforhandle

verb

Opphav

av re-

Betydning og bruk

forhandle fram endringer i en gjeldende avtale
Eksempel
  • Norge må reforhandle handelsavtalene med EU og WTO

konferere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin conferre ‘bringe sammen’

Betydning og bruk

  1. drøfte, forhandle, rådføre seg
    Eksempel
    • konferere med sjefen
  2. Eksempel
    • konferere to bokutgaver

forhandlingsløsning, forhandlingsløysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

løsning en har nådd fram til ved å forhandle (1)
Eksempel
  • håpe på en forhandlingsløsning på krisen

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

kjøpslå

verb

Opphav

norrønt kaupslaga; av lavtysk kopslagen, opprinnelig ‘avgjøre en handel ved håndslag’

Betydning og bruk

forhandle (om prisen på en vare eller tjeneste);
Eksempel
  • kjøpslå om prisen;
  • de politiske partiene kjøpslo om en avtale

Nynorskordboka 18 oppslagsord

forhandle

forhandla

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’

Tyding og bruk

  1. diskutere for å kome fram til ei avgjerd;
    tinge om;
    Døme
    • forhandle om ny avtale;
    • forhandle seg fram til ei løysing
  2. handle med, selje
    Døme
    • forhandle ei vare

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga ‘halde ting, forhandle’; av ting (2

Tyding og bruk

  1. sikre seg med førehandsavtale;
    Døme
    • tinge rom
    • abonnere på
      • tinge ei avis
    • i uttrykk:
      • tinge på å få vere med
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit

særfordel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

privilegium eller rett for ein viss person eller gruppe;
Døme
  • forhandle seg til særfordelar

skytteldiplomati

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

diplomati (1) der leiande politikarar reiser fram og tilbake mellom ulike stader for å forhandle (1), særleg i krisesituasjonar
Døme
  • det pågjekk eit hektisk skytteldiplomati

parlamentere

parlamentera

verb

Opphav

jamfør parlament

Tyding og bruk

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

frontfagsmodell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

måte å danne ei norm for løn på, der omsynet til konkurranseutsett industri legg ein mal for lønsoppgjer i dei andre sektorane;
jamfør frontfag
Døme
  • forhandle i ein frontfagsmodell

reforhandle

reforhandla

verb

Opphav

av re-

Tyding og bruk

forhandle fram endringar i ei gjeldande avtale
Døme
  • Noreg må reforhandle handelsavtalene med EU og WTO

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

forhandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • liggje i forhandlingar med motparten
  2. prenta referat av drøftingar og liknande
    Døme
    • forhandlingar frå Stortinget
  3. Døme
    • forhandling av varer