Nynorskordboka
konferere
konferera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konfereraå konferere | konfererer | konfererte | har konferert | konferer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| konferert + substantiv | konferert + substantiv | den/det konfererte + substantiv | konfererte + substantiv | konfererande |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå latin conferre ‘bringe saman’Tyding og bruk
- drøfte, forhandle, rådføre seg
Døme
- konferere med sjefen
Døme
- konferere to bokutgåver