Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forfølge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og følge (3

Betydning og bruk

  1. følge etter for å fange eller drepe
    Eksempel
    • forfølge byttet
  2. følge og plage
    Eksempel
    • forfølge opposisjonelle;
    • bli forfulgt for sin tros skyld;
    • kjenne seg forfulgt av uhell;
    • minnene forfølger henne
  3. stadig arbeide med for å føre videre;
    fortsette med, følge opp
    Eksempel
    • forfølge en idé;
    • forfølge en tankegang;
    • forfølge suksessen
  4. bringe for retten
    Eksempel
    • forfølge en sak

jage

verb

Opphav

sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagen

Betydning og bruk

  1. være på jakt etter;
    forfølge
    Eksempel
    • de jagde slagbjørnen i dagevis;
    • politiet jagde forbryterne
    • brukt som adjektiv
      • føle seg som et jaget dyr
  2. skysse av sted;
    Eksempel
    • jage buskapen på beite;
    • jage noen på dør;
    • jage på flukt
  3. være i sterk fart;
    fare fort
    Eksempel
    • jage av sted i strak galopp
    • brukt som adjektiv
      • storm med jagende skyer;
      • komme i jagende fart
  4. Eksempel
    • angsten jaget gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • en jagende smerte
  5. Eksempel
    • jage etter kjærlighet og lykke;
    • jage fra det ene til det andre

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut fra skjulested;
    støkke (2
    • jage opp vilt
  • jage på
    drive fram;
    skynde seg
    • jage på hesten;
    • jage på for fullt

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • drive inn en kile
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    • beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    • gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    • holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    • presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

trakassere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

forfølge på smålig vis;
stadig sjikanere
Eksempel
  • trakassere og dømme andre;
  • bli trakassert på arbeidsplassen

suksess

substantiv hankjønn

Uttale

suksesˊs eller  sukseˊ

Opphav

gjennom fransk succès, fra latin successus ‘forløp, framgang’; beslektet med suksedere

Betydning og bruk

Eksempel
  • forfølge suksessen;
  • boka ble en suksess;
  • ha suksess i sin nye rolle

drivende hunder

Betydning og bruk

hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
hunder som jakter på vilt ved å forfølge det;
Sjå: drive

hets

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Hetz(e), av hetzen ‘jage, forfølge’; beslektet med hate

Betydning og bruk

ondsinnet og usaklig agitasjon rettet mot noen
Eksempel
  • bli utsatt for hets;
  • drive hets mot noen

forfølgelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forfølgelsen av de kristne;
    • oppta forfølgelsen
  2. i jus: gjennomføring av politianmeldt sak
    Eksempel
    • rettslig forfølgelse

Nynorskordboka 1 oppslagsord

forfølgje, forfylgje, forfølge

forfølgja, forfylgja, forfølga

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og følgje (3

Tyding og bruk

  1. følgje etter for å fange eller drepe
    Døme
    • forfølgje byttet
  2. følgje og plage
    Døme
    • forfølgje opposisjonelle;
    • vere forfølgd av uhell;
    • minna forfølgjer han
  3. stadig arbeide med for å føre vidare;
    halde fram med, følgje opp
    Døme
    • forfølgje eit mål;
    • forfølgje suksessen
  4. gå rettens veg med
    Døme
    • forfølgje ei sak