Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
79 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

fordele

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og dele (2

Betydning og bruk

skifte, dele ut, spre
Eksempel
  • fordele en arv;
  • fordele godene;
  • de fordelte oppgavene seg imellom
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som potte (1

Betydning og bruk

  1. i spill: sum av penger som er satset på en gang
    Eksempel
    • øke potten;
    • vinne hele potten
  2. pengesum til fordeling
    Eksempel
    • LO fikk en pott som skulle fordeles på forbundene
  3. eldre mål for flytende varer, omtrent 1 liter

Faste uttrykk

  • være pott og panne
    være den som ordner alt, være uunnværlig;
    se panne (1
Artikkelside

klynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør klynge (2

Betydning og bruk

  1. gruppe med personer eller annet som befinner seg nær hverandre;
    Eksempel
    • folk stod i små klynger;
    • samle seg i klynger
  2. gruppe med samarbeidende beslektede virksomheter
    Eksempel
    • etablere en klynge for havforskning
  3. gruppe med sykdomstilfeller fra samme smittekilde
    Eksempel
    • utbruddet kan fordeles på fire klynger
Artikkelside

meritokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av latin meritus ‘fortjent’ og -krati; beslektet med meritt

Betydning og bruk

  1. samfunn der makt fordeles etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskende intellektuell elite
Artikkelside

tippemidler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

overskuddet av Norsk Tipping A/S, som fordeles mellom idrett og kulturliv
Eksempel
  • klubben fikk tilskudd av tippemidlene
Artikkelside

brenner

substantiv hankjønn

Opphav

av brenne (2

Betydning og bruk

  1. person (for eksempel i industrien) som produserer noe ved brenning
  2. apparat som varmer opp rom ved å bruke olje, kull, gass eller lignende som brennstoff
    Eksempel
    • treflis blir matet inn i brenneren
  3. apparat til å brenne (2, 3) med
  4. munnstykke i et forbrenningsapparat der brennstoffet fordeles
    Eksempel
    • bytte ut brenneren på primusen
Artikkelside

forholdstallsvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

valgordning der mandatene fordeles mellom partiene eller valglistene i forhold til listenes stemmetall
Artikkelside

delingstall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tall som angir hvordan en mengde skal fordeles
  2. maksimalt antall elever i en klasse
    Eksempel
    • vedta nye delingstall for klassene
  3. mål på forventet levetid som blir brukt i utregning av pensjon
    Eksempel
    • forslag om delingstall og fleksibel pensjonering;
    • få tildelt et delingstall
  4. Eksempel
    • det laveste delingstallet i mandatfordelingen er 1,4
Artikkelside

prosentvis

adjektiv

Betydning og bruk

regnet i prosent
Eksempel
  • et prosentvis tillegg
  • brukt som adverb:
    • pengene fordeles prosentvis ut;
    • økt prosentvis
Artikkelside

dødsbo, dødsbu

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kjøpe opp dødsbo;
  • dødsboet skal fordeles mellom de to sønnene
Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

fordele

fordela

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og dele (2

Tyding og bruk

skifte, dele (ut);
dele inn, splitte opp;
spreie (utover)
Døme
  • fordele oppgåvene;
  • goda er jamt fordelte
Artikkelside

seede

seeda

verb

Uttale

siˋde

Opphav

av engelsk seed, ‘sortere, sile’

Tyding og bruk

i idrett: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
  • dei har seeda løparane i fire heat
  • brukt som adjektiv:
    • den best seeda gruppa starta først
Artikkelside

så 6

verb

Opphav

norrønt sá

Tyding og bruk

  1. spreie ut eller leggje korn eller frø i jorda for at dei skal spire
    Døme
    • så korn;
    • han sår gulrøter og salat;
    • han sådde paprika på balkongen
  2. i overført tyding: leggje grunnlaget for noko
    Døme
    • organisasjonen ynskjer å så hat og vald;
    • så frø til nye konfliktar

Faste uttrykk

  • som ein sår, skal ein hauste
    ein får den skjebnen ein har gjort seg fortent til
  • så til
    spreie korn eller frø ut over eit område
    • nybrotet vart sådd til med timotei
Artikkelside

spreie

spreia

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. strø utover;
    jamfør spreidd
    Døme
    • spreie gjødsel
  2. Døme
    • lampa spreier lyset godt;
    • spreie kreftene sine
  3. breie ut
    Døme
    • spreie rykte
  4. framkalle, skape
    Døme
    • spreie glede rundt seg
  5. skilje frå kvarandre;
    kløyve
    Døme
    • politiet spreidde demonstrantane;
    • vinden spreier skodda

Faste uttrykk

  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
  • spreie seg
    • drive med mange ting samstundes
    • vekse i omfang;
      auke;
      breie seg
      • smitten spreier seg lett
Artikkelside

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av soldare ‘løne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Tyding og bruk

  1. person som gjer militær teneste, særleg som meinig (2)
    Døme
    • norske soldatar i teneste for SN
  2. meinig i militært organiserte grupper utanom Forsvaret
    Døme
    • vere soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårleg trent
  • Tordenskjolds soldatar
    mindre gruppe personar som stadig går att i ein viss samanheng, til dømes når ein skal fordele politiske verv
Artikkelside

skugge 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skuggi

Tyding og bruk

  1. mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
    Døme
    • setje seg i skuggen;
    • stå i skuggen av huset;
    • det er 20 °C i skuggen;
    • trea kasta lange skuggar i kveldssola
  2. mørkare farga eller skravert felt på eit målarstykke eller ei teikning
    Døme
    • leggje skugge på ei teikning;
    • fordele lys og skugge
  3. mørk flekk
    Døme
    • ha blå skuggar under auga
  4. skjerm på hovudplagg;
    Døme
    • ei lue med skugge
  5. i overført tyding: merke av noko;
    snev
    Døme
    • utan skugge av tvil;
    • ein skugge av eit smil
  6. i overført tyding: dyster mine
    Døme
    • det la seg ein skugge over andletet hans

Faste uttrykk

  • ein skugge av seg sjølv
    ingenting mot det ein har vore
  • kaste skugge over
    formørkje (3)
    • kostnadene kastar skugge over visjonane
  • kome i skuggen av
    bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
  • setje i skuggen
    overstråle, overgå
    • han vart sett i skuggen av meir garva folk
  • springe frå sin eigen skugge
    prøve det umoglege
Artikkelside

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. dele, fordele
    Døme
    • skifte ein eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside

likne

likna

verb

Opphav

av lik (3

Tyding og bruk

  1. vere nokså lik
    Døme
    • likne på far sin;
    • det kunne likne henne å gjere noko slikt
  2. Døme
    • likne nokon med eit barn
  3. fordele utgifter;
    fastsetje skatt (1)
    Døme
    • bli likna etter skjøn;
    • bli likna for høgt

Faste uttrykk

  • likne ingenting
    vere heilt urimeleg
    • dette liknar ingenting
  • likne ut
Artikkelside

konstituere

konstituera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, fastsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje mellombels
    Døme
    • konstituere nokon i ei stilling
  2. brukt som adjektiv: fungerande;
    forkorta kst.
    Døme
    • konstituert direktør
  3. organisere i faste former
    Døme
    • konstituere ein organisasjon
    • brukt som adjektiv:
      • halde konstituerande møte
  4. utgjere eller danne hovuddrag i
    Døme
    • element som konstituerer ein kultur

Faste uttrykk

  • konstituere seg
    halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
    • det nye styret konstituerte seg
Artikkelside
Side 1 av 5