Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

forbund

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Eksempel
    • inngå forbund med noen
  2. organisasjoner eller stater som har sluttet forbund (1) med hverandre

pakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden

idrettsforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbund (2) av idrettsutøvere eller idrettslag

liga

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk og spansk; av latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. (politisk eller religiøst) forbund, forening
  2. i ballspill: sammenslutning av klubber som spiller på et bestemt nivå
    Eksempel
    • spillere på høyt nivå i utenlandske ligaer

friskytter

substantiv hankjønn

Opphav

av fri (2

Betydning og bruk

  1. medlem av et frikorps
  2. i folketro: person som står i forbund med den onde og treffer alt han vil

koalisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin coalescere ‘vokse sammen’

Betydning og bruk

(midlertidig) forbund mellom stater, politiske partier eller lignende
Eksempel
  • koalisjonen mellom de tre partiene;
  • en koalisjon av land som kjemper mot opprørerne

fagforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

landsdekkende forbund (2) av fagforeninger innenfor samme fag eller yrke

konføderasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kon- og føderasjon

Betydning og bruk

løst forbund av stater som beholder sin suverenitet;
til forskjell fra føderasjon

forbundsvis

adjektiv

Betydning og bruk

hvert av flere forbund (2) for seg
Eksempel
  • forbundsvise forhandlinger
  • brukt som adverb
    • forhandle forbundsvis

generalsekretær

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sjef for sekretariatet i et forbund, en samskipnad eller lignende
  2. (tittel for) øverste leder (1) i FN

Nynorskordboka 13 oppslagsord

forbund

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Døme
    • inngå eit forbund
  2. organisasjonar eller statar som har slutta forbund (1) med kvarandre

pakt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin , av pacisci ‘gjere semje’

Tyding og bruk

(formell) bindande avtale mellom to eller fleire partar, med gjensidige rettar og plikter;
semje;
Døme
  • gjere ei pakt med nokon;
  • inngå ei pakt;
  • det fanst ei pakt mellom søskena

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i samklang med;
    på bølgjelengd med
    • leve i pakt med naturen;
    • justere regelverket i pakt med utviklinga

idrettsforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbund (2) av idrettsutøvarar eller idrettslag

fagforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landsdekkjande forbund (2) av fagforeiningar innanfor same faget eller yrket

forbundsvis

adjektiv

Tyding og bruk

kvart av fleire forbund (2) for seg
Døme
  • forbundsvise oppgjer
  • brukt som adverb
    • hovudoppgjeret blir gjennomført forbundsvis

ættesamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samband (1), forbund som femner om folk med sams ætt (1)

benediktinarorden

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Benedikt, etter grunnleggjaren Benedikt frå Nursia

Tyding og bruk

i bunden form eintal: forbund av kloster som følgjer Benedikts regel

union

substantiv hankjønn

Opphav

seinlatin unio; av latin unus ‘ein’

Tyding og bruk

  1. samskipnad, forbund, foreining
    Døme
    • Norsk Studentunion
  2. statslaging eller samband av fleire statar (med varierande grad av sjølvstyre for kvar stat)
    Døme
    • unionen mellom Noreg og Sverige 18141905;
    • landa gjekk inn i union (med kvarandre);
    • Den europeiske unionennamn på ein overnasjonal samarbeidsorganisasjon av europeiske statar frå 1992
  3. i matematikk: mengd som inneheld elementa i to eller fleire mengder

samskipnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(sam)lag av einskildmedlemer eller særlag som har eit sams føremål;
Døme
  • skyttarsamskipnad;
  • vitskapssamskipnad;
  • lag og samskipnader

føderalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politisk system som tek sikte på å organisere eit forbund av sjølvstendige statar