Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

forbund

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Eksempel
    • inngå forbund med noen
  2. organisasjoner eller stater som har sluttet forbund (1) med hverandre
Artikkelside

pakt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’

Betydning og bruk

(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
  • inngå en pakt med noen;
  • signere en pakt;
  • en pakt mellom Gud og menneskene

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i harmoni med;
    på bølgelengde med
    • leve i pakt med naturen;
    • oppfatninger som ikke er i pakt med tiden
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
    Eksempel
    • en bunt persille;
    • en bunt asparges
  2. samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
    Eksempel
    • sende en bunt stråler gjennom en linse;
    • en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

Faste uttrykk

  • hele bunten
    alle sammen;
    hele gjengen
Artikkelside

alliere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin av ad ‘til’ og ligare ‘forene’

Betydning og bruk

  1. forene, slutte forbund
    Eksempel
    • gjennom Nato er Norge alliert med en rekke land

Faste uttrykk

  • alliere seg med
    refleksivt
    avtale samarbeid med;
    skaffe seg hjelp fra noen
    • alliere seg med andre firma;
    • alliere seg med en kjentmann
Artikkelside

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse eller  -anˊgse

Opphav

fra fransk; se alliere

Betydning og bruk

forbund, avtale om gjensidig støtte, særlig i krig
Eksempel
  • nye allianser;
  • en allianse mellom bønder og fiskere;
  • den hellige allianse – forbund mellom Russland, Østerrike og Preussen i 1815;
  • Rød Valgallianse;
  • Nato-alliansen
Artikkelside

statsforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. forbund av selvstendige stater
  2. forbund av delstater
Artikkelside

særforbund

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbund for en særskilt idrett
Artikkelside

union

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; av latin unus ‘en’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den internasjonale unionen for naturbevaring
  2. stater som utgjør et politisk forbund med større eller mindre indre selvstyre for hver stat
    Eksempel
    • Norge var i union med Sverige fra 1814 til 1905;
    • Den europeiske union
  3. i matematikk: mengde som består av elementene i to eller flere andre mengder
Artikkelside

liga

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk og spansk; av latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. (politisk eller religiøst) forbund, forening
  3. i ballspill: sammenslutning av klubber som spiller på et bestemt nivå
    Eksempel
    • spillere på høyt nivå i utenlandske ligaer
Artikkelside

samskipnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få studenthybel gjennom samskipnaden
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

forbund

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. avtale om samarbeid
    Døme
    • inngå eit forbund
  2. organisasjonar eller statar som har slutta forbund (1) med kvarandre
Artikkelside

pakt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin , av pacisci ‘gjere semje’

Tyding og bruk

(formell) bindande avtale mellom to eller fleire partar, med gjensidige rettar og plikter;
semje;
Døme
  • gjere ei pakt med nokon;
  • inngå ei pakt;
  • det fanst ei pakt mellom søskena

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i samklang med;
    på bølgjelengd med
    • leve i pakt med naturen;
    • justere regelverket i pakt med utviklinga
Artikkelside

bunt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde

Tyding og bruk

  1. noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
    Døme
    • ein bunt med gulrot;
    • ta med seg ein boge og ein bunt pilar
  2. samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
    Døme
    • ein bunt strålar;
    • ein bunt med nerveceller

Faste uttrykk

  • heile bunten
    alle saman;
    heile gjengen
Artikkelside

særforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbund for ein særskild idrett
Artikkelside

union

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin unus ‘ein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • unionen for internasjonal telekommunikasjon
  2. formalisert samband av fleire statar, med varierande grad av sjølvstyre for kvar stat
    Døme
    • unionen mellom Noreg og Sverige 1814–1905;
    • landa gjekk inn i union med kvarandre;
    • Den europeiske unionen
  3. i matematikk: mengd som inneheld elementa i to eller fleire mengder
Artikkelside

føderalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politisk system som tek sikte på å organisere eit forbund av sjølvstendige statar
Artikkelside

frihandelsforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forbund av land som har avtale om frihandel seg imellom;
Artikkelside

forbundsvis

adjektiv

Tyding og bruk

kvart av fleire forbund (2) for seg
Døme
  • forbundsvise oppgjer
  • brukt som adverb
    • hovudoppgjeret blir gjennomført forbundsvis
Artikkelside

fagforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landsdekkjande forbund (2) av fagforeiningar innanfor same faget eller yrket
Artikkelside

forbundsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundesgenosse; av felle (2

Tyding og bruk

person, gruppe eller stat som ein sluttar forbund med;
Artikkelside
Side 1 av 3