Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

filt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vilt; beslektet med filter

Betydning og bruk

stoff av presset ull eller andre fibrer
Artikkelside

fillete, fillet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. slitt i stykker;
    Eksempel
    • fillete klær
  2. kledd i filler (1
    Eksempel
    • et fillete barn
    • brukt som adverb
      • være fillete kledd

Faste uttrykk

  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

trevlete, trevlet

adjektiv

Betydning og bruk

  2. full av trevler
    Eksempel
    • kjøttet var seigt og trevlete
Artikkelside

le seg fillete

Betydning og bruk

le så mye at en nesten tar skade;
Sjå: fillete, le
Artikkelside

lefse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig av leiv

Betydning og bruk

  1. fint, mykt, ugjæret bakverk, ofte brukt med smør og sukker på
    Eksempel
    • til jul er det lefse med sylte
  2. fillete bok eller hefte
    Eksempel
    • boka er blitt en lefse
Artikkelside

traset, trasete

adjektiv

Opphav

av trase (1

Betydning og bruk

Artikkelside

trasen

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • trasne klær
Artikkelside

lurve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. fillete eller utslitt klesplagg;
  2. brukt nedsettende: sjuskete kvinnfolk
Artikkelside

lasaron

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk , opprinnelig ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske navnet Lasarus

Betydning og bruk

fillete, forkommen person;
Artikkelside

Nynorskordboka 26 oppslagsord

fillete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fillete klede
  2. kledd i filler (1
    Døme
    • ein fillete fyr
    • brukt som adverb
      • gå fillete kledd

Faste uttrykk

  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

ynkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klagande, jamrande
    Døme
    • dei ropte med ynkeleg mål
  2. stakkarsleg, ussel, elendig
    Døme
    • ein fillete, ynkeleg tiggar;
    • eit ynkeleg resultat
    • brukt som adverb:
      • han var så ynkeleg liten;
      • det gjekk ynkeleg seint
Artikkelside

tafsete

adjektiv

Opphav

jamfør tafs og tafse (2

Tyding og bruk

  1. som det heng tafser i;
    Døme
    • han har tafsete hår og fillete klede
  2. som tafsar (2 på nokon
    Døme
    • bli pågåande og tafsete når ein drikk
Artikkelside

trevlete

adjektiv

Tyding og bruk

  2. full av trevlar
    Døme
    • kjøtet var seigt og trevlete
Artikkelside

trafsete

adjektiv

Opphav

samanheng med trafs

Tyding og bruk

frynsete eller fillete i kantane
Artikkelside

tase 4

tasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tase (1

Tyding og bruk

  1. trevle (opp)
    Døme
    • tase opp kleda
  2. tafse seg opp;
    bli fillete
    Døme
    • kleda tek til å tase
Artikkelside

spjerrete

adjektiv

Tyding og bruk

full av spjerr;
sundriven, fillete
Artikkelside

le seg fillete

Tyding og bruk

le så mykje at ein nesten tek skade;
Sjå: fillete, le
Artikkelside
Side 1 av 3