Avansert søk

638 treff

Bokmålsordboka 313 oppslagsord

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere

Betydning og bruk

  1. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • alle har sine feil;
    • en ubetydelig feil;
    • skjulte feil
  2. noe som er uriktig;
    Eksempel
    • det er begått en feil;
    • få feil på et regnestykke;
    • det er en vanlig feil;
    • teknisk feil;
    • det var min feil;
    • være redd for å gjøre feil

feil 2

adjektiv

Opphav

av feil (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er riktig;
    ukorrekt
    Eksempel
    • svaret er feil;
    • slå feil nummer;
    • komme på feil hylle i livet;
    • være på feil spor
  2. brukt som adverb: galt, uriktig
    Eksempel
    • huske feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    mislykkes, slå klikk;
    ikke holde stikk
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme galt;
    ha urett
    • det er ikke til å ta feil av;
    • det er ikke mulig å ta feil;
    • hun innrømmer at hun tok feil;
    • tror du det, tar du feil!

feile

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Betydning og bruk

  1. ta feil;
    Eksempel
    • han har prøvd og feilet mange ganger;
    • å feile er menneskelig
  2. begå et feiltrinn (2);
    handle uriktig
    Eksempel
    • han feilet, men har sonet straffen
  3. være i veien med
    Eksempel
    • hva er det som feiler deg?
    • det er alltid noe som feiler henne

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • jeg la nøklene på bordet;
    • hun legger hånden på skulderen hans;
    • hvor har du lagt avisen?
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    1. holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    2. kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    1. forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    2. gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    1. sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    2. bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    1. sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    2. plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    3. gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    1. få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    2. gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    3. hermetisere
      • legge ned frukt
    4. framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    5. utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    1. særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    2. lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    1. innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    2. bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • applausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    1. prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    2. prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    1. bli liggende til sengs
    2. skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    1. starte en reise
      • legge ut på en ferd
    2. betale for
      • legge ut for maten
    3. sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    4. gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med

varsellampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lampe som blir brukt til å varsle om fare eller noe annet en bør være oppmerksom på
    Eksempel
    • varsellampa på dashbordet signaliserte feil på bremsene
  2. i overført betydning: tegn på at noe uønsket kommer til å skje
    Eksempel
    • varsellampene blinker når kapitalen flytter ut av landet

i hvert fall

Betydning og bruk

i alle tilfeller;
Se: fall, hver
Eksempel
  • min feil er det i hvert fall ikke

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller;
    i alle fall
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    snart skulle forsvinne, bli avskaffet, opphøre eller lignende
    • regimet stod for fall;
    • rekordene står for fall;
    • forslaget står for fall

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold

Nynorskordboka 325 oppslagsord

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere

Tyding og bruk

  1. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • alle har sine feil;
    • varer med feil;
    • feil på sambandet;
    • rette feilen på linja
  2. noko som ikkje er rett;
    noko ukorrekt;
    Døme
    • gjere feil i rekning;
    • teknisk feil;
    • det var min feil

feil 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svaret er feil;
    • få feil nummer;
    • kome på feil hylle
  2. brukt som adverb: gale, i miss
    Døme
    • gå feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    ikkje slå til;
    mislykkast
    • kornhausten har slått feil;
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme gale;
    ha urett
    • eg fann ut at eg tok feil

feile

feila

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere

Tyding og bruk

  1. ta feil, gjere mistak
    Døme
    • det er menneskeleg å feile
  2. gjere eit feilsteg (2)
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • kva er det som feiler deg?

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    for det meste;
    til saman;
    alt i alt, stort sett
    • i det store og heile var festivalen ein suksess
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

kaste 2

kasta

verb

Opphav

norrønt kasta

Tyding og bruk

  1. sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap;
    Døme
    • kaste spyd;
    • dei kasta jord på kista;
    • ho kasta boka i veggen
  2. slengje eller leggje frå seg;
    Døme
    • treet har kasta lauvet;
    • dei kastar saman lauvet i ein dunge;
    • kaste alt ein har i hendene;
    • ho kastar jakka i varmen;
    • han kasta fram eit forslag
  3. gjere brå rørsle
    Døme
    • han kastar med nakken;
    • ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
  4. Døme
    • ho vart kasta som leiar;
    • du kastar vekk tida;
    • dei kasta alle hemningar
  5. setje not (1 eller line (1, 3) i sjøen
    Døme
    • kaste etter sild;
    • dei kasta etter aure
  6. sende;
    lage
    Døme
    • kaste skugge;
    • lyden vart kasta attende
  7. i overført tyding: sende, overføre, skape
    Døme
    • ho prøver å kaste mistanke på søstera;
    • de kasta tvil over forklaringa
  8. flytte med makt;
    jage ut;
    Døme
    • politiet kasta han i fengsel;
    • familien vart kasta på dør
  9. om dyr: fø for tidleg, abortere
    Døme
    • kua kasta kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste auga på
    bli interessert i
    • investorane har kasta auga på Golsfjellet;
    • han kasta auga sine på mediebransjen
  • kaste av seg
    1. ta eller slengje av seg;
      kle av seg
      • dei kastar av seg kleda;
      • ho kasta av seg ryggsekken
    2. løne seg;
      gje forteneste
      • verksemda kastar lite av seg
    3. i overført tyding: gjere seg fri frå
      • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
      • han kasta forbanninga av seg;
      • vi har kasta av oss blygselen
  • kaste eit auge på
    sjå snøgt og overflatisk på
    • han kasta eit auge på fotografiet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
  • kaste inn handkledet
    1. i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
    2. gje opp, trekkje seg
      • ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
  • kaste jakka
    1. ta av seg jakka
    2. førebu seg på å ta eit krafttak
  • kaste korta
    1. gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    2. i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kaste lys over
    gjere forståeleg;
    opplyse (3)
    • dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
  • kaste opp
    1. grave ut
      • kaste opp ei grøft
    2. spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kasta opp på scena
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kaste seg
    slengje eller vri brått på kroppen
    • ho låg og kasta seg i senga heile natta;
    • han kastar seg mot døra;
    • keeperen kasta seg over ballen
  • kaste seg ut/inn i
    begynne å gjere noko med stor begeistring
    • eg kastar meg inn i debatten;
    • han kasta seg ut i leiken
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidleg eller med feil person
    • ho kasta seg bort til ein fattiggut;
    • du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    gjere noko med ein gong utan planlegging
    • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
    • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
  • kome som kasta på
    kome uplanlagd eller utan forvarsel
    • snøen kjem alltid som kasta på dei;
    • at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg

sletting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sletting av rynkene;
  • vi må be om sletting av gjelda;
  • slettinga av filene var ein feil

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

ufeilbarleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan ta eller gjøre feil;
Døme
  • ingen er ufeilbarleg;
  • dette er ikkje eit ufeilbarleg system

ufeilbar

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje kan ta eller gjøre feil;
Døme
  • ingen er ufeilbar;
  • trua på den ufeilbare guddomen

strek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt strik

Tyding og bruk

  1. rissa eller teikna linje
    Døme
    • teikne ein rett strek;
    • lage strekar på arket;
    • det var skore inn strekar i tømmeret;
    • læraren set strek under alle feila
  2. linjeføring (1) til ein teiknar
    Døme
    • ho har ein elegant og tydeleg strek
  3. Døme
    • deltakarane stod på streken
  4. smal stripe
    Døme
    • ein fugl med kvite strekar på sida
  5. linje i (ei tenkt) gradinndeling
    Døme
    • nokre strekar for langt
  6. Døme
    • vinden dreidde nokre strekar mot vest
  7. overraskande, listig eller rampete handling;
    påfunn;
    Døme
    • ein artig strek;
    • gjere mange leie strekar

Faste uttrykk

  • gå over streken
    overskride grensa for det sømelege;
    gå for vidt
    • politikaren har mange gongar gått over streken med rasistiske utsegner;
    • komikaren har ein grov humor, og somme tider går vitsane hennar over streken
  • raud strek
    1. raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    2. grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • setje/slå ein strek over
    sjå på som ugjort, oppgjort eller gløymt
    • dei sette ein strek over det som hadde hendt;
    • vi slår ein strek over usemja
  • setje strek
    avslutte
    • dei sette strek for debatten
  • starte frå strek
    om veddeløpshest: starte utan handikap (1)
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
  • tynn som ein strek
    svært tynn