Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
636 treff

Bokmålsordboka 311 oppslagsord

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faille; beslektet med fallere

Betydning og bruk

  1. noe som er ufullkomment eller i uorden;
    Eksempel
    • alle har sine feil;
    • en ubetydelig feil;
    • skjulte feil
  2. noe som er uriktig;
    Eksempel
    • det er begått en feil;
    • få feil på et regnestykke;
    • det er en vanlig feil;
    • teknisk feil;
    • det var min feil;
    • være redd for å gjøre feil
Artikkelside

feil 2

adjektiv

Opphav

av feil (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er riktig;
    ukorrekt
    Eksempel
    • svaret er feil;
    • slå feil nummer;
    • komme på feil hylle i livet;
    • være på feil spor
  2. brukt som adverb: galt, uriktig
    Eksempel
    • huske feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    mislykkes, slå klikk;
    ikke holde stikk
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme galt;
    ha urett
    • det er ikke til å ta feil av;
    • det er ikke mulig å ta feil;
    • hun innrømmer at hun tok feil;
    • tror du det, tar du feil!
Artikkelside

feile

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk faillir; samme opprinnelse som fallere

Betydning og bruk

  1. ta feil;
    Eksempel
    • han har prøvd og feilet mange ganger;
    • å feile er menneskelig
  2. begå et feiltrinn (2);
    handle uriktig
    Eksempel
    • han feilet, men har sonet straffen
  3. være i veien med
    Eksempel
    • hva er det som feiler deg?
    • det er alltid noe som feiler henne
Artikkelside

varsellampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. lampe som blir brukt til til å varsle om fare eller noe annet en bør være oppmerksom på
    Eksempel
    • varsellampa på dashbordet signaliserte feil på bremsene
  2. i overført betydning: tegn på at noe uønsket kommer til å skje
    Eksempel
    • varsellampene blinker når kapitalen flytter ut av landet
Artikkelside

ukorrekt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er korrekt (1);
    Eksempel
    • de har gitt ukorrekte opplysninger
  2. ikke (allment) akseptert;
    Eksempel
    • være ukorrekt kledd;
    • ukorrekt opptreden

Faste uttrykk

  • politisk ukorrekt
    som ikke er i samsvar med rådende oppfatninger;
    motsatt politisk korrekt
    • en politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

på tverre

Betydning og bruk

Se: tverre
  1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
    Eksempel
    • vogntoget stod på tverre i veien
  2. i fiendtlig forhold
    Eksempel
    • hun la seg på tverre med naboen
  3. på feil måte;
    galt, skeis;
    Eksempel
    • kampen gikk litt på tverre;
    • noen ganger går livet litt på tverre
Artikkelside

tverre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • på tverre
    1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
      • vogntoget stod på tverre i veien
    2. i fiendtlig forhold
      • hun la seg på tverre med naboen
    3. på feil måte;
      galt, skeis;
      på tverke
      • kampen gikk litt på tverre;
      • noen ganger går livet litt på tverre
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

jordfeil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil på isolasjonen mellom en leder (3) med spenning og jordingen i et elektrisk anlegg
Artikkelside

skakke 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være skakk (1)

Faste uttrykk

  • på skakke
    1. i skakk stilling
      • stolpene står på skakke;
      • hun la hodet på skakke
    2. om tilstand: feil, dårlig
      • mye gikk på skakke for dem
Artikkelside

Nynorskordboka 325 oppslagsord

feil 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faille; samanheng med fallere

Tyding og bruk

  1. noko som er ufullkome eller i uorden;
    Døme
    • alle har sine feil;
    • varer med feil;
    • feil på sambandet;
    • rette feilen på linja
  2. noko som ikkje er rett;
    noko ukorrekt;
    Døme
    • gjere feil i rekning;
    • teknisk feil;
    • det var min feil
Artikkelside

feil 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svaret er feil;
    • få feil nummer;
    • kome på feil hylle
  2. brukt som adverb: gale, i miss
    Døme
    • gå feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    ikkje slå til;
    mislykkast
    • kornhausten har slått feil;
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme gale;
    ha urett
    • eg fann ut at eg tok feil
Artikkelside

feile

feila

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk faillir; same opphav som fallere

Tyding og bruk

  1. ta feil, gjere mistak
    Døme
    • det er menneskeleg å feile
  2. gjere eit feilsteg (2)
  3. vere i vegen med;
    Døme
    • kva er det som feiler deg?
Artikkelside

ukorrekt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er korrekt (1);
    Døme
    • opplysningane var ukorrekte;
    • du har brukt ein ukorrekt framgangsmåte
  2. som ikkje er (allment) akseptert;
    Døme
    • vere ukorrekt kledd;
    • språkbruken var ukorrekt

Faste uttrykk

  • politisk ukorrekt
    som ikkje er i samsvar med rådande oppfatningar;
    motsett politisk korrekt
    • ein politisk ukorrekt kommentar
Artikkelside

på tverre

Tyding og bruk

Sjå: tverre
  1. på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
    Døme
    • vinden kjem på tverre;
    • bilen stod på tverra i vegen
  2. i fiendtleg forhold
    Døme
    • dei er på tverre med naboen;
    • han la seg på tverra
  3. på feil måte;
    galt, skeis;
    Døme
    • denne dagen gjekk heil på tverre;
    • kampen gjekk på tverra
Artikkelside

på tverke

Tyding og bruk

på feil eller dårleg måte;
Sjå: på, tverke
Døme
  • dette kjem på tverke for meg;
  • alt går på tverke i dag
Artikkelside

tverre 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på tverre
    1. på tvers (meir eller mindre) av lengderetninga
      • vinden kjem på tverre;
      • bilen stod på tverra i vegen
    2. i fiendtleg forhold
      • dei er på tverre med naboen;
      • han la seg på tverra
    3. på feil måte;
      galt, skeis;
      på tverke
      • denne dagen gjekk heil på tverre;
      • kampen gjekk på tverra
Artikkelside

tverke 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av tverr

Faste uttrykk

  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
Artikkelside

tidstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at ein mistar tid (som kunne vore brukt på ein betre måte)
Døme
  • feil val av dekk gav eit stort tidstap på etappen;
  • tidstapet var eit resultat av dårleg prosjektleiing
Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

  1. som ligg nær byrjinga av noko;
    som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
    som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
    Døme
    • eg har eit tidleg nummer i køen;
    • det er ei tidlegare utgåve av boka;
    • vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
    • sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
    • han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
    • bygget er eit døme på tidleg gotikk
    • brukt som adverb:
      • kan vi snakkast tidleg på dagen?
      • det er best å byrje dagen tidleg;
      • vi må stå tidlegare opp;
      • førebuinga starta tidleg om hausten
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går føre seg før noko anna
    Døme
    • dei reiste med eit tidlegare tog
  4. frå ei tid som ligg lenger tilbake;
    før
    Døme
    • skikken var vanleg i tidlegare tider;
    • ho er ein tidlegare kollega
    • brukt som adverb:
      • han er ikkje så sterk no som tidlegare
  5. (som hender) i god tid før noko tek til
    Døme
    • det er viktig med tidleg frammøte
    • brukt som adverb:
      • du må vere tidlegare ute
  6. som hender eller kjem før enn vanleg
    Døme
    • den tidlegaste vinteren i manns minne;
    • dei åt ein tidleg frukost;
    • vi dyrkar tidlege grønsaker
    • brukt som adverb:
      • eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
      • han vart tidleg vaksen;
      • ho er tidleg utvikla
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Døme
    • kor tidleg kan vi vente svar?
    • vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidleg
    glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
  • i dag tidleg
    om morgonen i dag
    • i dag tidleg forsov eg meg
  • i morgon tidleg
    om morgonen neste dag
    • kan vi treffast i morgon tidleg?
  • i tidlegaste laget
    før det er naudsynt eller ynskjeleg
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte
    • han er på biblioteket seint og tidleg
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
Artikkelside