Avansert søk

509 treff

Bokmålsordboka 251 oppslagsord

fag

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk fak, opprinnelig ‘noe sammenføyd’

Betydning og bruk

  1. avgrenset del av en større helhet;
    felt mellom to stendere i bindingsverk;
    felt som begrenses av én vindusramme
  2. gren av yrke;
    vitenskap eller kunst
    Eksempel
    • undervise i flere fag;
    • matte er det morsomste faget på skolen;
    • kunne faget sitt;
    • være rørlegger av fag;
    • en tariffavtale for flere fag

Faste uttrykk

  • alt til faget henhørende
    alt det en trenger i en viss forbindelse

grafiske fag

Betydning og bruk

fag som gjelder framstilling av bøker og trykksaker;

alt til faget henhørende

Betydning og bruk

alt det en trenger i en viss forbindelse;
Se: fag

estetiske fag

Betydning og bruk

fag innenfor kunst, design og forming, noen ganger medregnet musikk, dans, drama og lignende;

sosiolingvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sosiolingvistikk som fag

sosialantropolog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sosialantropologi som fag

sosiolog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har sosiologi som fag

sosialøkonom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sosialøkonomi som fag

semiotiker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har semiotikk som fag

semiolog

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med semiologi som fag

Nynorskordboka 258 oppslagsord

fag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk fak, opphavleg ‘noko samanføydd’

Tyding og bruk

  1. avgrensa del av noko større;
    felt mellom to stolpar i bindingsverk;
    felt innanfor ei ramme i vindauge
  2. grein av yrke;
    vitskap eller kunst
    Døme
    • ha mange fag på skulen;
    • undervise i mange fag;
    • spansk er det dårlegaste faget mitt;
    • kunne faget sitt;
    • ei tariffavtale for fleire fag;
    • prate fag med kollegaer

tidsskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Tyding og bruk

publikasjon (oftast i hefteform) som kjem ut med jamne mellomrom, og som i regelen har innhald frå eit enkelt fag eller interesseområde
Døme
  • allment, litterært, vitskapleg tidsskrift

fagblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tidsskrift for eit særskilt fag eller yrke

sosialantropolog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med sosialantropologi som fag

sosiolog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har sosiologi som fag

sosiolingvist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med sosiolingvistikk som fag

sosialøkonom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med sosialøkonomi som fag

semiolog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person med semiologi som fag

semiotikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har semiotikk som fag

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i mange, somme, visse ting;
    • eg må snakke med deg om ein ting
    • noko (kunnskap, dugleik) som høyrer med til eit arbeid eller fag
      • ho kan sine ting;
      • setje tinga på plassfå orden, klare opp;
      • alle gode ting er tretredje gongen vil det lykkast;
      • det er tingen!løysinga, nett det som trengst
  2. noko (livlaust) som finst;
    Døme
    • gje barna ting i staden for omsorg;
    • berre ein daud ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  3. i jus: fast eigedom og lausøyre
  4. i filosofi: det som eksisterer sjølvstendig, uavhengig av det vi erkjenner
  5. Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg store ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting
  6. omstende, moment ved sak, tilstand og liknande
    Døme
    • det er ein god ting ved han at han er arbeidsglad;
    • på mange ting var det lett å merke at noko var gale
    • noko som blir opplyst eller som blir ynskt opplyst
      • sei meg ein ting: Kvar var du i går?
    • einskild del av prestasjon, arbeid og liknande
      • det var mange ting å gle seg over i framføringa
    • utveg, alternativ (1
      • her er berre to ting å velje mellom
    • årsak, grunn (1
      • han blir rasande for den minste ting
    • brukt i uttrykk for å klassifisere fenomen, omgrep og liknande i ein viss kategori:
      • jordiske ting
    • brukt i uttrykk for vurdering, karakteristikk av forhold, fenomen og liknande:
      • dette var da ein sørgjeleg ting!
    • brukt saman med adjektiv for å uttrykkje overveldande omfang eller grad:
      • det var store ting som han tok på veg
    • med attributivt pronomen:
      • alle tingallting;
      • ingen tingingenting

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • tingen i seg sjølv
    (etter tysk das Ding an sich (Kant))