Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
95 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

ennå

adverb

Opphav

norrønt ennú, av enn (3 og nå (2; jamfør enda (2

Betydning og bruk

fremdeles på det tidspunktet;
Eksempel
  • hun lever ennå;
  • det er ennå billetter igjen;
  • jeg har ennå til gode å se henne sint;
  • vi har ennå ikke hørt noe;
  • det var ennå ikke for sent;
  • ordningen var ennå ikke godkjent
Artikkelside

umyndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
    Eksempel
    • umyndige mindreårige
    • brukt som substantiv:
      • umyndige må ha godkjenning fra verge
  2. fratatt retten til å råde over formuen sin og gjøre bindende avtaler;
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
  3. som ikke har makt til å rå over egen skjebne;
    Eksempel
    • politisk umyndig;
    • føle seg umyndig
Artikkelside

klekk, kløkk

adjektiv

Opphav

norrønt kløkkr

Betydning og bruk

sped, tynn og uutviklet
Eksempel
  • en klekk skikkelse;
  • enga var klekk ennå
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

sinnsbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plutselig forandring av den vanlige, rolige sinnstilstand;
affekt
Eksempel
  • han er ennå svak etter ulykken og må ikke utsettes for sinnsbevegelser
Artikkelside

sikte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • ta sikte med geværet
  3. innretning på skytevåpen til å sikte (2, 1) med
    Eksempel
    • stille inn siktet

Faste uttrykk

  • i sikte
    • innenfor synsvidde
      • de var på havet, uten land i sikte
    • med forventning om at noe vil hende;
      i vente
      • laget hadde VM-gull i sikte;
      • det er ennå ingen løsning i sikte
  • med sikte på
    med et bestemt mål for øye
    • drive oppsøkende virksomhet med sikte på å gi hjelp
  • ta sikte på
    • rette øynene mot
    • ha som mål;
      stile mot
      • de tok sikte på å avslutte arbeidet før sommeren
Artikkelside

utbygge

verb

Betydning og bruk

  1. bygge hus, anlegg eller lignende på et område;
    bygge ut
    Eksempel
    • boligfeltet er ennå ikke fullt utbygd
  2. om foss eller elv: knytte til et anlegg som produserer elektrisitet
    Eksempel
    • utbygge fossekraften
  3. om anlegg, infrastuktur, institusjon og lignende: utvikle for å dekke et behov
    Eksempel
    • utbygge den digitale infrastrukturen
  4. utforme eller utvide i detalj
    Eksempel
    • utbygge en teori
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

av lavtysk snacken, opprinnelig lydord

Betydning og bruk

  1. prate, samtale;
    jamfør snakkes
    Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakke med hverandre;
    • snakke på vegne av flere;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om;
    • vi har aldri snakket om det
  2. skravle
    Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • han snakker i vei om hobbyen sin
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent;
    • snakke russisk
  4. drøfte
    Eksempel
    • snakke forretninger
  5. sladre
    Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen
  6. brukt i utrop om noe storartet
    Eksempel
    • snakk om flaks!
    • du snakker om flott forestilling!

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
    • ikke snakk bort det barnet sier!
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • snakke for seg
    ordlegge seg for saken sin
    • hun snakket godt for seg
  • snakke forbi hverandre
    ikke forstå hverandre i en samtale
  • snakke frampå om
    ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
  • snakke noen rundt
    overbevise, overtale eller narre noen ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke til
    • henvende seg til
      • politikeren snakker til hele landet
    • irettesette
      • det nyttet ikke å snakke til bråkmakerne
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
    • de snakket ut om det de hadde opplevd
Artikkelside

på langt nær

Betydning og bruk

slett ikke;
på ingen måte;
Se: langt, nær
Eksempel
  • planen er på langt nær oppfylt ennå;
  • jeg er ikke på langt nær ferdig
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

enno, ennå

adverb

Opphav

norrønt ennú, av enn (3 og no (2; jamfør enda (4

Tyding og bruk

framleis på det tidspunktet;
Døme
  • ho lever enno;
  • det er enno tid;
  • vi har ikkje byrja enno;
  • dei budde der enno i 1960
Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Tyding og bruk

  1. på ein stad som ligg høgare enn ein annan;
    motsett nede (1)
    Døme
    • oppe på taket;
    • oppe i lufta;
    • oppe under mønet;
    • her oppe;
    • eit vindauge langt oppe på veggen;
    • sola er oppe
  2. plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
    Døme
    • langt oppe på rangstigen;
    • ho var godt oppe i 30-åra
  3. ståande
    Døme
    • han datt, men var snart oppe att
  4. stått opp frå senga;
    ikkje i seng
    Døme
    • vere tidleg oppe om morgonen;
    • dei sit lenge oppe om kvelden
  5. inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
    Døme
    • oppe i eit fat
  6. Døme
    • døra stod oppe
  7. på ein stad lenger framme
    Døme
    • stå oppe ved scena
  8. lenger inn i landet;
    nord
    Døme
    • oppe i dalen;
    • bu oppe i Finnmark
  9. til drøfting eller handsaming
    Døme
    • saka har ikkje vore oppe ennå
  10. involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
    Døme
    • vere oppe til eksamen;
    • stå midt oppe i arbeidet;
    • partiet er oppe i ein krevjande situasjon
  11. på eit normalt (godt) nivå;
    ved like
    Døme
    • halde folketalet oppe;
    • halde interessa oppe;
    • dei heldt motet oppe
  12. i funksjon
    Døme
    • mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

  • høgt oppe
    i svært godt humør;
    veldig glad;
    euforisk
  • høgt oppe og langt nede
    med skiftande sinnsstemning
Artikkelside

diamant

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin diamas; opphavleg gresk adamas ‘hardt metall’

Tyding og bruk

svært hard, klar og kostbar edelstein av karbon (2, òg brukt til tekniske føremål
Døme
  • ein ring med tre diamantar;
  • glitre som diamantar;
  • skjere glas med diamant

Faste uttrykk

  • uslipt diamant
    noko eller nokon som har framifrå eigenskapar, men som ennå ikkje har fått fram heile potensialet sitt
    • han er ein uslipt diamant på scena;
    • området er ein uslipt diamant som kan bli veldig populært
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    • på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    • tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    • bli fødd
    • bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

uslipt diamant

Tyding og bruk

noko eller nokon som har framifrå eigenskapar, men som ennå ikkje har fått fram heile potensialet sitt;
Sjå: diamant
Døme
  • han er ein uslipt diamant på scena;
  • området er ein uslipt diamant som kan bli veldig populært
Artikkelside

den dag i dag

Tyding og bruk

ennå;
Sjå: dag, den
Døme
  • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
Artikkelside

binge, bing

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bingr

Tyding og bruk

  1. inngjerda plass;
    stor kasse, avdelt rom
  2. avdelt rom i fjøs;
    lita inngjerding ute for småfe
  3. støypt rom, grop til gjødsel
  4. i slang, i bunden form: senga
    Døme
    • han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen
Artikkelside