Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
95 treff
Bokmålsordboka
88
oppslagsord
ennå
adverb
Opphav
norrønt
ennú
,
av
enn
(
3
III)
og
nå
(
2
II)
;
jamfør
enda
(
2
II)
Betydning og bruk
fremdeles på det tidspunktet
;
enda
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun lever
ennå
;
det er
ennå
billetter igjen
;
jeg har
ennå
til gode å se henne sint
;
vi har
ennå
ikke hørt noe
;
det var
ennå
ikke for sent
;
ordningen var
ennå
ikke godkjent
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dagr
;
beslektet
med
døgn
Betydning og bruk
del av døgnet da det er lyst
Eksempel
dag
og natt
;
midt på lyse
dagen
;
dagen
gryr
;
arbeide mens det er
dag
brukt i hilsen
Eksempel
god dag!
ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
arbeide halv dag
;
være ferdig for
dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
for tre dager siden
;
om 14
dager
;
året har 365
dager
døgn som tidspunkt
;
dato
Eksempel
hver
dag
;
neste
dag
;
i
dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
en svart
dag
;
en
dag
hendte det at …
;
en vakker
dag
er alt slutt
;
her en
dag
tid akkurat nå
Eksempel
dagens
tilbud
;
dagens
rett
;
dagens
ungdom
;
dagen
i
dag
i
flertall
: brukt om tidsrom
Eksempel
i våre
dager
;
i gamle
dager
;
leve herrens glade
dager
;
det kommer dager etter disse
;
den gamle låven har sett bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i
flertall
i navn på arrangement
eller
kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
Oslodagene
Faste uttrykk
all sin dag
all sin tid
;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikke skjedd
;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første
;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe
;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
på jordoverflaten
;
synleg
nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
tydelig, klart fram
konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli født
bli til virkelighet
;
bli skapt
kafeen så dagens lys på 70-tallet
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside
stadig vekk
Betydning og bruk
Se:
stadig
,
vekk
jevnlig, ofte
Eksempel
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
Eksempel
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘faststående’
;
av
sta
Betydning og bruk
ikke skiftende
;
fast, jevn
;
stendig
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
været har vært
stadig
i høst
;
en
stadig
og pålitelig arbeidskar
vanlig
(1)
;
hyppig
Eksempel
være en
stadig
gjest hos noen
;
han kom med
stadige
gjentakelser
som ikke endrer seg
;
konstant, vedvarende
Eksempel
gå i en
stadig
gledesrus
brukt
som adverb
: med korte mellomrom
;
ofte, jevnt
Eksempel
han blir
stadig
verre
;
det skjer
stadig
ulykker
;
hun skriver
stadig
i avisene
Faste uttrykk
stadig vekk
jevnlig, ofte
hun er stadig vekk på ferie i Syden
;
det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
fremdeles, ennå
jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
støtt og stadig
hele tiden
;
jevnlig, ofte
hun er støtt og stadig på kafeen
Artikkelside
i sikte
Betydning og bruk
Se:
sikte
innenfor synsvidde
Eksempel
de var på havet, uten land i sikte
med forventning om at noe vil hende
;
i vente
Eksempel
laget hadde VM-gull i sikte
;
det er ennå ingen løsning i sikte
Artikkelside
rykende fersk
Betydning og bruk
Se:
rykende
som er nysteikt og det ennå ryker av
Eksempel
et rykende ferskt brød
;
rykende ferske rundstykker
helt ny
Eksempel
rykende ferske tall fra meningsmålingene
;
en rykende fersk plan
Artikkelside
binde seg
Betydning og bruk
Se:
binde
forplikte seg
Eksempel
binde
seg til et politisk program
;
for å få stillingen måtte hun
binde
seg for to år
;
han vil ikke binde seg til noen ennå
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
Eksempel
spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside
det siste ordet
Betydning og bruk
ytringen som blir avgjørende i en sak
;
konklusjonen
;
Se:
ord
Eksempel
dommeren har det siste ordet
;
hun lot motparten få det siste ordet
;
det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
Artikkelside
ennå er ikke alle jomsvikinger døde
Betydning og bruk
(etter Snorre) ennå er det håp
;
Se:
jomsviking
Artikkelside
sorg
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sorg
Betydning og bruk
dyp, varig smerte i sinnet
;
tung bekymring
Eksempel
bære på en stor
sorg
;
være tynget av
sorg
som etterledd i ord som
kjærlighetssorg
sjelesorg
offentlig markering av
sorg
(1)
etter en nylig avdød
som etterledd i ord som
hoffsorg
landesorg
klær som en bærer for å vise sorg
;
sørgedrakt
Eksempel
hun bærer
sorg
ennå
følelse av engstelse og uro
;
bekymring
,
ank
(2)
Eksempel
til sin store
sorg
oppdaget han at…
;
sønnen har voldt dem mye
sorg
;
så var den
sorgen
slokt
;
han ser ut som sju sorger og åtte
bedrøvelser
som etterledd i ord som
næringssorg
pengesorg
Faste uttrykk
den tid den sorg
ta ikke bekymringene på forskudd
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
enno
,
ennå
adverb
Opphav
norrønt
ennú
,
av
enn
(
3
III)
og
no
(
2
II)
;
jamfør
enda
(
4
IV)
Tyding og bruk
framleis på det tidspunktet
;
enda
(
4
IV
, 1)
Døme
ho lever
enno
;
det er
enno
tid
;
vi har ikkje byrja
enno
;
dei budde der
enno
i 1960
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
Artikkelside
diamant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
diamas
;
opphavleg
gresk
adamas
‘hardt metall’
Tyding og bruk
svært hard, klar og kostbar edelstein av
karbon
(
2
II)
, òg brukt til tekniske føremål
Døme
ein ring med tre diamantar
;
glitre som diamantar
;
skjere glas med diamant
Faste uttrykk
uslipt diamant
noko eller nokon som har framifrå eigenskapar, men som ennå ikkje har fått fram heile potensialet sitt
han er ein uslipt diamant på scena
;
området er ein uslipt diamant som kan bli veldig populært
Artikkelside
dag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dagr
;
samanheng
med
døgn
Tyding og bruk
del av døgnet da det er lyst
Døme
dag og natt
;
dagen gryr
;
langt på dag
;
han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
god dag!
ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
arbeide full dag
;
vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
ein dags tid
;
om 14 dagar
;
året har 365 dagar
døgn som tidspunkt
;
dato
Døme
kva for dag har vi i dag?
tredje dag jul
;
til lykke med dagen!
ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
frå den dagen
;
ein svart dag
;
ein dag hende det
tid nett no
Døme
enno i dag
;
ungdomen av i dag
;
dagens problem
i
fleirtal
: brukt om tidbolk
Døme
i dei dagar
;
i gamle dagar
;
han har gode dagar
;
huset har sett betre dagar
i
fleirtal
: liv, levetid
Døme
ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i
fleirtal
i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar
eller
meir
Døme
Olavsdagane
Faste uttrykk
all sin dag
all si tid
;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første
;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig
;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
på jordyta
;
synberr
plastleidninga ligg opp i dagen
tydeleg, klart fram
løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside
uslipt diamant
Tyding og bruk
noko eller nokon som har framifrå eigenskapar, men som ennå ikkje har fått fram heile potensialet sitt
;
Sjå:
diamant
Døme
han er ein uslipt diamant på scena
;
området er ein uslipt diamant som kan bli veldig populært
Artikkelside
den dag i dag
Tyding og bruk
ennå
;
Sjå:
dag
,
den
Døme
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
Artikkelside
binge
,
bing
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bingr
Tyding og bruk
inngjerda plass
;
stor kasse, avdelt rom
som etterledd i ord som
ballbinge
potetbinge
avdelt rom i fjøs
;
lita inngjerding ute for småfe
som etterledd i ord som
grisebinge
støypt rom, grop til gjødsel
som etterledd i ord som
gjødselbinge
i slang, i bunden form: senga
Døme
han har ikkje stått opp ennå, han ligg og veltar seg i bingen
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100